Den gamle Kaffistova på Strøget

Johanna Andreassen vokste opp i en av de mest historiske bygningene på Strøget. Her ble hun født og levde sine unge år, samtidig som hun tidlig begynte å tjene sine første penger på Kaffistova. Johanna og Benn Jørgen Smith er begge født i 1940, har gått på skole sammen og kjenner til kjente og ukjente historier knyttet til bygget i sentrum.

Kaffistova holdt dørene åpne i 20 år, fra 1940 til 1960.

Det er mange historier om livets gang på Strøget, både gjennom ulike bygninger og mangfoldet av ulike mennesker. Det er nå over 100 år siden at utviklingen av sentrum startet. De neste 20 årene skulle man se over 20 nye bygg, med tilknytning til Strøget, vokse frem.

Ved BA sitt besøk i Bakkemoen hos Johanna Andreassen, får vi utallige historier fra tiden hun vokste opp, og hvordan det var i og rundt den tradisjonsrike og populære kafeen.

Vi kan nesten kjenne kaffelukta inne i den gamle kafeen, når det fortelles. Man kan nesten se for oss de tunge store eikebordene den voksne generasjonen samlet seg rundt. Det samme med stolene og den store sofaen, også i eik, som gjorde samlingspunktet i bygda til en institusjon.

– Disse stolene, bordene og den store sofaen fra Kaffistova er fortsatt i bruk. Vi har blant annet stolene på hytta vår oppe i Setesdal, innleder Johanna. Den tunge store sofaen, står ute i Homborsund i en bygning tilhørende familien og er like hel og fin som da den var i bruk.

– Du vett, det er så mange utrolige minner fra den tiden at man nesten ikke vet hva man skal ta tak i. Men vi tar det litt fra starten før jeg ble født.

– Selve bygningen der jeg vokste opp fra barnsben av, hadde 100 års jubileum i fjor. Bygget ble oppført og stor ferdig i 1922. Vår historie med min familie og foreldrene mine, begynner 10 år senere. I 1932 kjøpte mine foreldre Kaia og Olav Mollestad hele bygget.

– Min far var elektriker og dro rundt 1924 til Amerika for å jobbe. Min mor dro over Atlanteren etter ett års tid. De hadde hatt følge en stund før min far dro over. Da de kom tilbake hadde de nok spart seg opp en del penger. Det var nok grunnen til at de hadde råd til å kjøpe bygget, av Berte Johanne Mosfjeld som drev Mosfjelds Hotell fra starten i 1922.

– På skjøta som jeg har originalen av, står det at de betalte 3000 kroner kontant, og at restbeløpet på 10 000 kroner ble en pantobligasjon.

– Fra krigsåret 1940, det året jeg ble født, så ble Kaffistova åpnet. Det var da Margot Raen som leide lokalene av oss, og drev dette i mange år. Min mor tok over driften av kafeen i 1954, før den ble lagt ned i 1960.

– I alle år hang det ett skilt med «Kaffistova» i vinduet i kafeen. Et minne jeg fortsatt har og som er i god forfatning.

– Dette var jo et samlingspunkt for mange i bygda, og spesielt den voksne generasjonen. De yngre samlet seg mer på Gamla eller Steindal, på kaféen der, minnes Benn Jørgen.

– På Kaffistova trivdes folk og kom sammen til en god prat i godt samvær.

– Etter hvert som jeg vokste opp, så tok det ikke lang tid før jeg begynte å lære meg å veksle penger i kassa. Jeg kunne ikke være mer enn 6-7 år gammel, minnes Johanna.

– Jeg husker det var langt opp til glassdisken for ei lita jente den gang. Og jo eldre jeg ble, jo mer ble det å jobbe der. I ungdommen jobbet jeg der veldig mye, og hjalp til med det meste.

– Kaffesalget gikk jo i ett og hele dagen. Men vi solgte også klovning. Det er en melkekake som ble delt i fire stykker, og som man hadde ost oppå. Og så husker jeg godt vi solgte mazarinkake, som var populært hos kundene.

– Jeg husker også at Notto Tobiassen og Olav Stordal kom inn hver formiddag til en pause i arbeidet, for en kaffekopp, før de begynte å jobbe igjen, minnes Johanna.

– Så hadde vi en dag i uka der vi solgte komper. Og det var utrulig populært. Jeg husker ikke riktig hvilken dag dette var på, men da var det veldig mye folk innom. Det var store flotte velsmakende komper med godt fyll. Vi brukte også grovt mel i kompene den gang, som ikke var vanlig siden de fleste brukte fint mel. Men det gjorde de ekstra gode.

– Jeg vil ikke nevne navn, men hver uke, den dagen vi solgte komper, så kom det en fast gjest til oss og bestilte hele fem komper til seg selv. Disse satt vedkomne og åt alle sammen, mens han satt i kafeen, humrer Johanna. Og det kan jeg bare fortelle, kompene var kjempestore.

Benn Jørgen kan bekrefte dette, og legger også til om et spill i lokalet for de yngre.

– I det ene hjørnet var det et ishockeyspill med glassrute på. I hver ende var det to ratt hvor vi barna kunne spille mot hverandre. Jeg husker det kostet 25 øre for å spille. Og en gang hvor jeg og Kolbjørn Uldal spilte så knuste vi glassruta med «pucken», og det var lite populært, humrer han.

I det store huset i sentrum som Kaffistova var en del av i mange år, fantes det også mange andre butikker og verksteder frem til nyere tid.

Det var blant annet glassmagasin og leketøys butikk i flere år, som ble drevet av Tulinn Pederen.

– Men han solgte ikke bare det som sto fremme, kan Benn Jørgen fortelle. – Han solgte også kraftige kinaputter og krutt, som ble brukt til nyttår og 17. mai. Dette hadde han i ei kasse hele året, og vi unge fikk til stor glede kjøpt dette når vi ønsket det.

Manufakturforretning, melkeutsalg, elektrisk installasjon, tannlegekontor, salg av hvitevarer, og salg av bildekk, var noen av de ulike butikkene som var i bygget frem til slutten av 1960- tallet.

– Tannlegekontoret drev min far Jørgen Anker Smith mellom 1932 og 1936, før han flyttet ned til der Birkenes Sparebank er nå, forteller Benn Jørgen.

– En som hette Harry Lund hadde også et motorsykkelverksted i samme bygge fra 1948 og frem i 10 år. Han solgte også motorsager av typen Jobu, legger han til.

Det er utallige historier som kan nevnes om hendelser i bygget der Kaffestova holdt til. Men etter nærmere tre timer er «historietimen» i Bakkemoen over. Kaffe og kake ble servert fra et flott vertskap.