Paul Sveinall fra Marnardal kan det meste om barnevandringen i Agder. Om det som skjedde på 1800 tallet da små barn trasket mange mil til fots. Fra fattigdom heime i bygder vest i indre Agder. Til bygder og gårder lenger øst. Også til Vestre Moland og Landvik. Og videre østover. For å arbeide på gården. Og for å gjete buskapen og føre kyrne. Slik bare den drevne og gode barnehyrden kunne.
Barnevandringen var på det høyeste i perioden fra 1860 til 1890. I årsmøtet til Vestre Aust-Agder lokallag av Norges Blindeforbund tirsdag kveld, fortalte Sveinall fra arbeidet med boka si «Ut, opp og fram». Historien om 400 barnevandrere. Med innblikk i hverdagen deres. Og vandringen videre i livet.
Engasjerende skildring
Det ble en engasjerende skildring. Og lyttende forsamling. Og mye nytt lys over dette som knytter seg til barnevandringen.
FORTELLER. Paul Sveinall fortalte og signerte barnevandringsboka. (Foto: Tor Marius Gauslaa)
Mange dystre bilder er blitt tegnet av den tids fattigdom. Og hvordan barndommen ble for de små. Men i boka «Ut, opp og fram» har Sveinall dokumentert et noe annet og mer nyansert bilde av hvordan livet artet seg for de små vandrerne.
Riktignok var det vondt nok å si farvel til heimen, lengsel og smerte.
Men det var tøft å bli voksen på den tida. Likevel var det mulighetenes vandring for de små. Til mer velstående gårder, der de i sommerhalvåret fikk husly og mat og trygghet. Det ble oppgaver i husstell, i fjøset og som gjetere. Noen fikk også oppgaver i handel og i båt og skipsbygging. Mange tok turen år etter år til samme gårder. Det forteller også om at de hadde gode arbeidsforhold der. Noen slo seg ned der de hadde tjent.
Landvik fikk et godt rykte i landsdelen. Folk der viste respekt for den som kunne arbeide.
Det bor mange etterkommere av barnevandrere i bl.a. Grimstad. Sveinall har sjøl forfedre og mødre som gikk til Landvik.
Barnevandrersti
Ei arbeidsgruppe med frivillige har etablert den såkalte Barnevandrerstien som en merket natursti. Den begynner på Årli i Kvinesdal. Går via Snartemo, Konsmo, Laudal, Øyslebø, Greipstad, Oddernes, Tveit, Birkenes og over ved Beisland og ned til Landvik kirke. 136 kilometer lang er den. Fleire dager tok turen for de med små fotspor.
Årsmøtet
Årsmøtet ble avviklet i tradisjonell stil i Baptistkirka på Birkelandsveien.
ÅRSMØTE. Mat og trivsel i lokallaget. (Foto: Tor Marius Gauslaa)
Med hyggelig kjase-samling rundt bordene. God mat. Kake og kaffe.
Barbra Dønnestad Michaelsen leste opp årsmelding. Det ble informasjon om økonomien og budsjett. Og valg. Eller rettere: Gjenvalg av de fire i styret: Olav S. Nielsen, Anne Grethe Mikkelsen, Jarle Gauslaa og Asbjørn Michaelsen.
Aust-Agder lokallag av Norges Blindeforbund har medlemmer fra Birkenes, Grimstad og Lillesand.
Tor Marius Gauslaa
_______________
Brukerskapt
