Innerst inne ved Spjotevannet ligger gården Spjote, der vi skal på besøk til Odd Kylland som blir den første som tar fagprøven i sitt slag. Ingen før han her i landet kan slå i bordet med papirer som linjerydder og manuelt skogsarbeid. Om ikke lenge skal 20-åringen ha hovedansvar for linjerydding i Birkenes.
BA er på tur opp på heia fra bygda og det er rene eventyrveien. På en fin grusvei er det bratt, på toppen kupert, og innerst inne ligger gården vakkert til med Spjotevannet, badet i sol mot vest.
Vi blir tatt godt imot av familien og 20-åringen. Den eldste av tre søsken i flokken har rigget klar kaffen i stua, med en fantastisk utsikt. Odd begynner å fortelle om læretid, oppvekst i skogen og et helt nytt yrke med fagbrev.
– Jeg startet på Holt vgs der jeg tok første året på vg1, og var med min far en dag i uka som utplassert. Deretter tok jeg vg2 på Nome vgs avdeling Søve ved Ulefoss i Telemark. Her var jeg utplassert en dag i uka hos Norsk Skogrydding. Deretter startet jeg opp læretiden min hos DEN FØRSTE I NORGE. Odd Kylland blir den første i landet til å ta fagprøven i linjerydding og manuelt skogsarbeid. Deretter startet jeg opp læretiden min hos Engenes Skogsdrift i Åmli, i juni 2021.
– Til våren skal jeg opp til fagprøven, og det blir veldig spesielt. Grunnen er rett og slett at fagprøven enda ikke eksisterer, og at det jobbes med et utkast. Det er fordi ingen i Norge har tatt dette faget før, noe som er litt artig syntes jeg. Da kan jeg etter fire års skole og jobb kalle meg linjerydder og manuell skogsarbeider. Det kommer til å bli stas.
– Når tok du avgjørelsen om utdannelsesvei. Og når begynte du å jobbe i skauen?
– Det tok en stund før jeg bestemte meg for nettopp dette og denne jobben. Men etter en stund på Holt som 16-åring, så tok jeg vel valget om å jobbe langs lav- og høyspents linjer og i skauen. Først ville jeg egentlig ta skaudrift alene, men det endret seg fort.
– Vi kom hit til Spjote da jeg var 7 år gammel, og fra 10 års alderen var jeg med pappa Alfred i skauen. Det startet med å lære meg å håndtere øksa godt og trygt. Så tok jeg kurset på motorsag på ungdomsskolen, noe som var lærerikt og positivt for min del.
– Jeg stortrives med å være i skauen og arbeide fysisk, så dette er helt perfekt for meg.
– Hvor er det du jobber nå, og hvordan er planene fremover?
– Vi har hele Agder som arbeidsfelt, og har vært i Kvinesdal i vest til Gjerstad i øst. Akkurat nå er vi på litt ulike plasser i Setesdal. Om ikke lenge skal vi til å rydde linjer i Birkenes, og her har jeg fått hovedansvaret for oppdraget. Det er selvsagt litt stas, kan en smilende kar fortelle oss mens han tar en ny slurk fra kaffekoppen.
– Da er det linjer ved Senumstad til Lande, fra Senumstad til Risdalsheia, samt fra Vestre Flå til Tjøntveit, som skal ryddes.
– Dette gleder jeg meg til. Litt fordi jeg har ansvaret for hele jobben, og fordi arbeidsveien ikke er så lang. Jeg kjører rundt 30 000 kilometer i året i arbeidet, men så lenge man liker å kjøre bil går det veldig greit.
– Jeg får kjøregodtgjørelse for å bruke egen bil. I lønnen får jeg også litt ekstra, mot at jeg holder sag og verneutstyr selv, forteller den unge arbeidskaren. Alt annet som drivstoff til utstyr, og annet viktig redskap til linjeryddingen holder arbeidsgiveren min, forteller Odd oss.
Hva med tida etter læretiden din, hva gjør du da?
– Firmaet jeg jobber i venter på om de får et større hovedoppdrag, og får de denne blir jeg fast i Åmli-firmaet. Lenger enn det har jeg ikke tenkt så mye på.
– Det må være både fysisk og ikke helt ufarlig dette yrket du nå skal inn i?
– Man må ikke være redd for å ta i et tak, for jobben kan være tung på mange måter. Både med saga, og når vi blant annet bruker kvistestanga, som er en teleskopstang med en manuell sag i toppen. Det kan jeg love brenner i nakke og armer.
– Ufarlig er det selvsagt ikke når vi arbeider, om det er vedstyving av trær og jobb både ved lav- og høyspentlinjer. Høyspentlinjene har vi naturlignok stor respekt for, siden det kan være ganske farlig, forteller Odd.
– Våre jobber starter først med en befaring og kartlegging av stedet vi skal jobbe på. Deretter så er det viktig at vi får bort det vi kaller risikotrær som kan falle over linja. Så er det også viktig at vi hogger alle svake trær som har rekkevidde inn mot linjene, og derfor kan avstanden fra linja variere litt.
Vi merker under den hyggelige kaffepraten, at dette er en ung mann som vet hva han vil. Odd er tydelig, på en måte som gjør at vi skjønner at han virkelig kan og liker faget sitt.
Kaffekoppen er tom, og vi blir med Odd litt innafor gården. Her skal han tynne litt og hogge ved. Dermed får vi se han i aksjon med sin ene Husqvarna sag, da han feller ei gran. Han kan utvilsomt yrket sitt, før han har papirene i hånd. Effektivt og trygt faller treet og han begynner å kviste.
Et tydelig bevis for hans kvaliteter står igjen i rota. Her er «styveskåret» så jevnt og rett at man finner ikke en millimeter feil.
Lørdagsettermiddagen på Spjote er over. Praten med Odd, hans innsikt i sin yrkesvei, og det å se han traktere utstyret med sikkerhet på, har vært en fornøyelse.
BA slutter ikke å la seg imponere over alle de ulike yrkesveiene som ungdommene i bygda velger.
