Torsdag ettermiddag fikk potetbonde Leif Johann Rugsland i Ydderdalen besøk av stortingsrepresentant og leder av Rødt, Bjørnar Moxnes hjemme på Rugsland. Strøm var temaet, og sammen med Agder Bondelags Frank Sigvaldsen ville han fortelle stortingsrepresentanten hvor skoen trykket, og hvilke strømtiltak næringen trengte.
Rugsland har nærmest vokst opp som potetbonde, og hans far drev i bransjen i oppveksten. Leif Johann hadde noen år i Forsvaret, men i 2010 vendte han tilbake til røttene, og har jobbet fulltid som potetbonde siden 2010.
Tidligere i uka gikk Rugsland ut i Fædrelandsvennen og fortalte at han aldri hadde hatt dårligere økonomiske utsikter som potetbonde enn nå i år. Han var også veldig bekymret for rekrutteringen til næringen.
– Snittalderen på bonden er 55 år. Jeg er derfor bekymret for rekrutteringen til en næring med stadig dårligere økonomiske utsikter, sier han.
– Vi opplever en ekstrem kostnadsøkning, og dessverre kan vi ikke bare øke prisene. De er bundet frem til neste høst, sier han.
Moxnes som tidligere på dagen vært innom både Glencore, REC og den pizzarestauranten La Familia i Kristiansand, før han tok turen til Rugslands potetlager, fikk mange bekymrede tanker å ta med seg frem mot Stortingets behandling av strømtiltakene.
Ekstrem kostnadsøkning
– Regjeringa har hatt en bevisst politikk og oppfordra til felles lager og effektivisert drift. Så satser vi på det, men nå står vi uten støtte til å klare driften av disse anleggene. På sett og vis er vi heldige da vi får noe støtte, men med et tak på 20.000 kWh i måneden, er det ikke lenge et kjøleanlegg skal svive før man når det. Selv med støtte så er strømprisene historisk høye, sier Rugsland som antar at han bruker 30 000 kWh i måneden.
– Det hadde vært bedre butikk å slå de av og bruke lokalene til bobiler, sier Rugsland lettere oppgitt, og mener mange bønder nå er på nippet til å gi opp.
Rugsland forteller at han fikk 36 000 kroner i år, noe som skulle være full kostnadskompensasjon.
– Den summen er spist opp bare i økte kostnader på trekassene jeg bruker. For å ta gjødsel som et eksempel så betalte jeg 736 000 for gjødsel i fjor, i år er kostnadene økt til 1 260 000. Så kommer drivstoff og ikke minst strøm oppå det, forteller han.
600 tonn
Fra gården på Rugsland leveres det 600 tonn poteter til Sørlandschips. Men de er likevel en liten leverandør av potet til chipsfabrikken som bruker opptil 90 tonn poteter hver dag. (De har en tredjedel av chipsmarkedet)
– Jeg holder lager av poteter frem til april, og skal jeg kjøle potetene frem til da med disse prisene så er det et stort tapsprosjekt, sier Rugsland.
Rugsland håper på en kald vinter, med mindre kjølebehov. Om det blir en mild vinter kan forbruket fort komme opp i 100 kWh. Med normal driftstid blir månedstaket da nådd etter 17–20 dager. Fra gården på Rugsland leveres det i tillegg både poteter og rødbeter blant annet til «Smaken av Grimstad» og gjennom REKO-ringen, og til diverse gårdsutsalg. Han har også frøproduksjon til gress og produserer havre til hest.
Rugsland legger til at det er et veldig prispress på varene nå. De høye kjøle- og lagringskostnadene gjør at alle grøntprodusentene prøver å bli kvitt varene så fort som mulig nå, det medfører lavere priser nå, og knapphet på varene senere i vinter.
Ber om tre tiltak
Rugsland sitter i styret i Gartnerhallen, en organisasjon med over 1000 produsenter av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter. På vegne av Gartnerhallen fokuserte Rugsland på tre punkter. Av hensyn til beredskap og matforsyning i år, men også i årene framover, er det nå et akutt behov for å justere ordningen på 3 punkter:
1. Taket på 20.000 kWt/måned for jordbruksforetak rammer et relativt lavt antall virksomheter, men taket hindrer svært nødvendig kostnadskompensasjon for høsting og lagring av et betydelig volum av norske grøntprodukter. Taket må derfor oppheves for å sikre at størstedelen av volumet på lagringsgrønnsaker blir omfattet av ordningen.
2. Produsenteide pakkerier og lager er en sentral del av primærproduksjonen av norsk grønt, men er i dag ikke omfattet av ordningen. Disse må inkluderes i ordningen for å kunne opprettholde kvalitet og hindre matsvinn i vinter
3. Overgang til kvartalsvis utbetaling av strømstøtte, som følge av begrenset kapasitet til søknadshåndtering i forvaltningen, setter spesielt veksthusprodusenter i en svært krevende likviditetssituasjon.
– Det er et verdivalg. Vil vi ha norskproduserte varer ja da må det satses. Nå kjøres AS Norge på dunken. Vi leverer til Findus, Stabburet og Norrek blant annet. Hva skjer om de plutselig finner ut at det ikke er bærekraftig lengre og handler råvarer fra utlandet? spør Rugsland.
Makspris
– Hva ville en akseptabel pris på strøm være, spør Moxnes
– 40,50, maks 60 øre, det er ikke rom for mer, svarer Rugsland.
– Strømmen koster i snitt 11,57 pr kWh å produsere. Den er Norges viktigste fortrinn. Vi går for en makspris på 35 øre kWh til innenlandsmarkedet, sier Moxnes.
Han forteller videre at strømmen har hatt en snittpris på 33 øre kWh i en tiårs periode, noe han mener gir en akseptabel inntjening for kraftselskapene. Han ønsker å stanse superprofitten til kraftselskapene.
– Børshandelen med strøm er skapt politisk, den gode nyheten er da at den og burde kunne endres politisk, sier Moxnes.
– Til dere i Rødt vil jeg si; Takk for at dere er en stemme som roper litt utenom de andre, sier Rugsland.
– Vi opplever at strømprisene knebler oss som nasjon. Det er ikke en bærekraftig utvikling. Vi i Rødt ønsker en makspris på 35 øre til innenlands bruk, og full statlig styring av krafteksporten. Magasinene er tappet uforsvarlig ned. Vi ønsker å stanse all eksport når magasinene er under mediannivå.
Utover det mener han det er fullt akseptabelt at kraftselskapene etter at innenlandsmarkedet er ivaretatt, gjerne kan tjene mer på eksporten.
– Nå fyller EU fornuftig nok opp gasslagrene, mens vi selger ut kraften. Arvesølvet vårt er tatt som gissel. Strømmen tilhører det norske folk og skal brukes til beste for det norske folk. Landet og industrien er bygget opp med lav og forutsigbar strømpris som en forutsetning. Nå må Stortinget ta grep. Strømmen kan ikke selges som en vanlig råvare, den er en strategisk ressurs, sier Moxnes.
– Hva med regjeringas handling så langt i forhold til strømkrisa?
– Strømstøtta er vel og bra. Men overfor næringslivet vitner det om handlingslammelse. Støre driver høyrepolitikk, og vil ikke sikre fellesskapets kontroll over arvesølvet. Utrolig nok så virker EU nå mer villige enn AP til å ta grep for å stoppe den ekstreme profitten i kraftbransjen. Nå haster det. Vi må bringe alvoret inn i stortingssalen. Framtida står på spill både for næringslivet og de private husholdninger, sier Moxnes som fikk mye å ta med seg etter et lite ettermiddagsbesøk på Rugsland.
Fikk hjelp
I etterkant av besøket kan det virke som det lønner seg å presse på i alle kanaler. På regjeringens pressekonferanse fredag ble kravene i stor del innfridd.
– Det var en god hjelp. Vi er ikke helt i mål, for selv med de tiltakene så er strømprisene fortsatt historisk høye. Men det hindrer i hvert fall at en lar være å høste, sier Rugsland i en kommentar til tiltakspakkene. Akkurat det med historisk høye priser, så er jo ikke vi bønder i en særstilling, dette gjelder alle, legger han til.
Mens det tidligere var et tak på støtterordningene opp til et månedsforbruk på 20 000 kWh, så er det taket nå blitt 60 000 kWh, også dette tiltaket traff godt for Rugsland sin del.
