Et stort smil møter oss når vi stikker innom Birkenes Motorsenter på Strøget. Lena Jensen tar imot oss for en hyggelig prat. Hun begynte denne uken i jobb hos Emil Eide på Motorsenteret og skal ta seg av kundekontakt, rydding, og en del reparasjon på motorer.
Lena Jensen er opprinnelig fra Vågsbygd, men bor nå i Bakkemoen sammen med sønnen Lukas på fem år og schæferen Keiko. Hun flyttet til Birkeland før sommeren og stortrives i sitt nye miljø.
Stortrives
– Jeg stortrives, og liker både menneskene og roen her. Jeg er blitt kjent med folk, og kjenner på freden her oppe, smiler hun med et så stort og hjertelig smil at du ser hun har vært gjennom en stor forandring.
– Jeg kom hit før sommeren, og var egentlig ganske langt nede, men søkte nytt miljø, eller aller mest komme bort fra det gamle, forteller hun.
Lena har hatt en kaotisk oppvekst med rus og kriminalitet. Hun har stort sett bodd i Kristiansand, men som bagasje har hun også med seg noen år hvor hun bodde i Oslo, Drammen og Mjøndalen. Deler av denne tiden var hun bostedsløs og bodde på gata.
– Jeg har vært rusfri i syv år. De siste årene bodde jeg i Kristiansand, midt i byen med mange dårlige erfaringer, minner og mennesker rundt meg. Jeg kaller det ikke å rømme, men jeg var nødt til å få en ny frisk start, og det har jeg virkelig fått her, stråler hun.
Jobben fikk hun ganske tilfeldig. Tidligere i sommer var hun innom Storkiosken. Hun ba Emil Eide se etter hunden mens hun var innom. De fikk seg en lengre prat, og ved en senere anledning traff de på hverandre i lekeparken. Emil spurte da om hun var interessert i en jobb.
Nå har hun bare få dager bak seg i jobben, men har allerede funnet seg veldig godt til rette.
– Her kan jeg komme når jeg vil, og få lov til å bidra med noe. Det er ikke penger jeg er ute etter, men det å ha det bra. Jeg var langt nede før han ploppet inn i mitt liv og tilbød meg jobb, sier hun takknemlig.
Ny start
– Han hadde en klar holdning til at alle fortjener en ny start. Det har jeg virkelig fått av han. Jeg føler på en mestringsfølelse, og det at jeg blir sett.
Hun har ikke så mye erfaring i faget, men har alltid skrudd på biler og trialsykler.
– Jeg har alltid likt å skru, og lærte det tidlig av min far og min bror. Jeg har aldri vært redd for å bli skitten på hendene. Når man kommer fra en familie uten mange ressurser, ble det til at vi måtte reparere tingene fremfor å kjøpe nye, sier hun.
– Her skrur jeg både gressklippere og snøfresere, ja alt hva jeg får beskjed om. Noe kan jeg fra før, ellers gir Emil meg god veiledning underveis.
Tatt godt imot
Hva Birkenes ellers har å by på har hun ikke fått satt seg så veldig godt inn i ennå.
– Jeg vet ikke om så mange tilbud her på Birkeland ennå, men jeg prater med mange, blir kjent og ser mulighetene. Men jeg er utrolig takknemlig for et helt fantastisk nabolag i Bakkemoen. Jeg føler virkelig vi blir tatt godt vare på og inkludert.
Det er ikke første møte hun har hatt med Birkenes. For halvannet år siden bodde hun en periode på Åbål, og den opplevelsen er mye av grunnen til at hun fant tilbake til Birkeland.
– Det året jeg bodde der fikk jeg mer hjelp fra Birkenes kommune enn jeg har fått i 25 år i Kristiansand, sier hun.
– Jeg er vant til å være mye alene. Jeg følte ofte jeg ikke passa inn noe sted. Som ung alenemor, og er man en som gir mye av seg selv så er det lett å bli utnytta. Nå har jeg det veldig bra. Jeg legger meg godt om natta og gleder meg til å stå opp. Jeg har slått meg til ro med bakgrunnen min og den personen jeg har blitt. Fortida har ikke noe å si, det er en ny fremtid som gjelder, stråler hun fornøyd.
