Vi er på besøk hos Benn Jørgen Smith for å høre en viktig del av historien rundt Møllebekken, der en møllestein fra Arizona i USA spiller hovedrollen.
Forrige uke fikk leserne se hvordan Mølledalen ser ut i dag. Frodig og vakker, men dessverre forsøplet og ubrukt. Slik har det ikke alltid vært. I siste halvdel av 1800-tallet var Møllebekken og Mølledalen svært viktig for Birkeland, som den gang var lite befolket.
«HISTORIELAG». Det kommer frem mange historier når Benn Jørgen Smith samler vennene Bjarne Bjorvatn, Kolbjørn Uldal og Rolf Arne Moe til gildt måltid.
Smith møtte oss i Speiderveien med ett flott lunsjbord, der han hadde invitert sine kompiser Bjarne Bjorvatn, Kolbjørn Uldal og Rolf Arne Moe. En pratsom gjeng med mange historier. Men denne gang var det Smith som skulle fortelle om en gjenstand, som reiste over 8300 kilometer fra fjellene i Arizona og helt til Birkeland.
MØLLA. På dette bildet (utsnitt) malt i 1898 av 19 år gamle Johanna Siqveland ser vi Mølla i dalen nedenfor Fritun. Bildet ble lånt ut av Knut Olav Birknes til bygdemuseets kalender for 2013. (Foto: Inger B. Slågedal/Facebook)
– Rett bak og litt nedenfor der Margot Raen hadde sin kiosk og butikk, var det den gamle mølla lå. Den var i virke i siste del av 1800-tallet, og ble lagt ned like før århundreskiftet, innleder historiefortelleren.
RUINER. Det står fortsatt solide og flotte gråsteinsmurer igjen etter den gamle mølla nede i Mølledalen. (Foto: Sigbjørn Tveite)
– Espevann ble demmet opp med en stor mur den gang på 1800-tallet. Dette for at Møllebekken som strekker seg derfra og ned til Berse, skulle kun gi nok vann til møllesteinene i Mølledalen og til sagbruket.
– Det var smeden, hovslageren og hjulmaker Aslak Håkedal som fortalte meg om denne møllesteinen som var kommet helt fra Amerika. Han hadde steinen som slipestein i smia si i flere år. Når han sluttet som smed på slutten av 50-tallet, så kjøpte Jon Væting steinen i 1958, forteller Smith med innlevelse.
– Så for rundt 10 år siden så traff jeg familien Væting, og lurte på om jeg kunne få kjøpt steinen. Men den kunne jeg bare komme og hente, og få gratis. Den er fryktelig tung, så mi måtte frakte den forsiktig med tilhenger frem til der den står i dag. Så nå er den i familien Smiths eie, humrer den eldre sjømannen.
STØRRELSE. Hvor tung steinen er, vet ingen – men det ble tippet på 400 til 500 kilo. Sandsteinen er 90 centimeter i diameter og 21 centimeter tykk.
– Denne møllesteinen, som ble fraktet ut fra fjellene i Arizona, er av en helt spesiell bergart. Den er hardfør, og derfor var en slik sandstein egnet til slikt bruk, som å knuse korn, forteller Smith oss før vi drar for å se på importen fra Amerika.
Det ble en artig lunsj, der vi fikk mange historier fra de rundt bordet. Både om Møllebekken, fisket der og andre historier, men det får bli til en annen gang.
En møllestein skiller seg fra en kvernstein på størrelsen, men også i materiale og form. Møllesteiner er først og fremst større enn kvernsteiner, og var mye brukt til å knuse hvete og andre kornsorter i gamle dager.
Staten Arizona der denne steinen kommer fra er den fjerde største staten i USA, og ble selvstendig i 1912. Staten er kjent for sitt ørkenlandskap, sine skogsområder og store fjellområder. Det var fra disse fjellene, der skuespilleren John Wayne spilte inn flere av sine cowboyfilmer, at vi nå har liggende en liten bit historie på Birkeland. Spesielt på 1800-tallet og enda tidligere ble det fraktet mange slike steiner med båt, fra Amerika og over til Europa.
Steinen vi fikk se var slitt av tidens tann. Det var også fra nyere tid boret flere hull i den, som man ikke hadde noe godt svar på. Vi målte den til 21 x 90 centimeter, mens vekten var man usikker på. «Firerbanden» fra lunsjbordet til Smith, tippet på vekta, og de mente den måtte være ett sted mellom 400 og 500 kilo.
