På landsbasis dør det hvert år tusenvis av rådyr i førsteslåtten. Det verserer ulike tall på omfanget, men 30 til 40 prosent av rådyrkjeene vil ikke overlever førsteslåtten. Flere kilder opplyser at 5 000, ja kanskje mange flere rådyrkje må bøte med livet hvert år etter møte med slåmaskinen.
Dette er svært betenkelig ut fra flere synsvinkler, både ut fra dyrevelferd, lidelser for rådyrkalvene og god ressursforvaltning. Dyrekadaver i rundballen er også et problem. Det kan ta livet av besetninger som får i seg dette via fôret gjennom vinteren. Det å oppdage dyra før traktoren kommer er avgjørende for alle parter.
Enga er et yndet skjulested for rådyrkje. Det nyfødte dyret får beskjed av moren om å ligge dønn stille. Før dyret er blitt nærmere fire uker, vil bonden ikke klare å oppdage det i det høye grasset før han skal slå. Er forholdene slik at førsteslåtten kommer tidlig, i kombinasjon med at dyrene fortsatt er små er sjansene for ulykker størst.
DEMONSTRASJON. Selv om klokka bare var 06 på morgenen var det mange som ville få med seg demonstrasjonen av dronesøket etter rådyr.
Det er et problem Gjermund Svaland og Tor Arnfinn Homme håper å kunne gjøre noe med. De var så heldige å få Christer Stanghelle Helgesen, dronepilot i Otra Consulting til å demonstrere hvordan han ved hjelp av en drone kan lokalisere eventuelle rådyrkje i enga. Mange naboer, bønder og andre interesserte møtte sist tirsdag opp på jordet til Tor Arnfinn for å få dette med seg.
UMULIG Å SE. Når rådyrkjeet ligger og trykker i det høye gresset er det nesten umulig å få øye på. (Foto: Gjermund Svaland)
I løpet av tre kvarters tid saumfarte dronen jorder på 55 mål i forkant av at Homme skulle slå. På den turen oppdaget han tre dyr i enga. Flere av de fremmøtte gikk over jordet for å bli dirigert bort til de lokaliserte dyrene, for så å fjerne dem. Disse dyrene var imidlertid såpass store at de lot seg skremme, og forsvant fra enga før søketeamet fikk hentet dem ut. Dronepilot Helgesen forteller at den beste tid å søke etter dyr er tidlig på morgenen, da er nemlig temperaturforskjellen størst mellom dyret og enga, og det blir lettere å oppdage med varmesøket.
Kommunens rådgiver innen landbruksforvaltning, Tormod Amundsen var også til stede på demonstrasjonen.
– Det var artig å se det i praksis. Vi fikk selv sett og lokalisert tre dyr. Det er et prosjekt jeg har stor tro på, og jeg kan gå langt i å love en drone før neste førsteslått, sier Amundsen. Han forteller at et forsøksprosjekt på østlandet gav gode resultater, og de reddet ut 55 dyr under prosjektet.
– Det er et område med litt større rådyrtetthet, men om man skal sammenligne litt, så vil det kanskje bety at vi redder 30-40 dyr hvert år bare i Birkenes, sier Amundsen.
DRONEPILOT. Christer Stanghelle Helgesen fra Otra Consulting demonstrerte varmesøkende drone.
Som Birkenesavisa tidligere har nevnt har Lillesand og Birkenes kommune sammen fått 40 000 fra Fylkeskommunen, i tillegg bidrar bondelagene i både i Lillesand og Birkenes, samt viltfondet. Dronen koster nær 80.000. Etter innkjøpet er kommunene avhengig av innsats fra frivillige som kan fly drona.
Tor Arnfinn Homme er sikker på at de får stablet frivillige til å kjøre dronesøket.
– Det var veldig interessant, men å søke slik med innleid hjelp er altfor dyrt for oss. Vi har ikke råd til å leie inn slik hjelp ved hver slåttedag, så vi er avhengig av at kommunene kjøper inn dronen sammen, og vi drifter det sammen sier Homme som er veldig glad for lovnadene om at drone bør være på plass neste vår.
– Det med driften skal ikke stå på oss. Får vi drona så får vi stablet frivillige på beina Jeg kan godt kjøre drone jeg og, men når man skal drive dette bruket er det ikke så mye ekstra man har tid til, men vi har heldigvis mange som er villige til å gjøre jobben, sier Homme.
– Har du eksempler på at du har tatt rådyrkje med slåmaskinen?
– Ja, det kan skje, men det varierer litt. Noen år er det ingen, mens det andre år er flere. Ett år tok jeg tre dyr, og det er en grusom følelse. Vi er jo glad i dyra og vil gjøre vårt ytterste for å verne dem, sier Homme.
Han forteller at det er nesten umulig å se dyra.
– Av og til går vi manngard gjennom jordet, men de er nesten umulige å se, man kan være 20 centimeter fra dem uten å se dem. Man må sveipe gresset til side for å få sett dem, sier Homme. Vi går ofte med bikkje også, men det er heller ikke nok alltid.
– Før slåtten så sliter jeg med å få sove om jeg ikke har gått gjennom enga. Jeg kan ofte gå gjennom den på forhånd for å sette luktspor. Da kvier de seg litt for å nærme seg, men man har ingen garanti. Det hender av og til jeg ser geita gå engstelig rundt på området og passe på. Da skjønner jeg at gresset kan skjule noen, sier han.
Homme er godt fornøyd med demonstrasjonen, og tar fatt på slåtten med senkede skuldre.
