ARNE KRISTOFFER MOSFJELD

35 år, Bø i Telemark

Foreldre: Thurid og Arne Mosfjeld

Samboer med Marita, og sammen har vi tre herlige barn med mye fart i: Leah Marielle på 13 år. Niillas Andreas på 5 år og Marja Kristine på 2 år.

 

Hva jobber eller driver du med der du bor nå?

Jeg er så heldig at jeg får lov til å jobbe med det jeg liker aller best – nemlig musikk. Jeg er daglig leder for Telemarkfestivalen – en internasjonal folkemusikkfestival som finner sted i Bø i august hvert år. Det har jeg vært siden 2013. I tillegg er jeg styreleder på 13. året for Bø Jazzklubb som arrangerer konserter hele året. Det har blitt en del konserter for å si det sånn.

Når flytta du fra Birkenes – og hvor bodde du her?

Jeg flytta ut fra redet i Nordåsveien 5 i 2005.

Har du bodd andre steder enn nå, etter at du flytta?

Jeg flytta først til hovedstaden for å gjennomføre siviltjeneste i 2005. Etter det ble det litt strøjobbing og byliv i Oslo før studier tok meg til Bø i Telemark i 2008 – hvor jeg altså har blitt værende. Her gikk jeg først på Forfatterstudiet, og så videre til kulturstudier + litt ymse administrative emner. Nå er jeg i gang med å skrive en mastergradsoppgave – da med tema innenfor kulturfeltet.

Hvorfor flytta du fra heimbygda?

Birkeland er fint, men som for mange andre virka hovedstaden forlokkende på 18 år gamle meg – særlig med alle konsertene man kunne delta på!

Har du noen minner fra Birkenes?

Selvfølgelig! Vi hadde jo hele kommunen som boltreplass med mange og lange dager på Idrettsplassen, Sørlandscupen, bading i elva, orreleik på Mosfjeldheia, ambisiøs trehyttebygging på Digerhaug, ivrig (og enn så lenge resultatløs) leting etter skatten til Ole Høiland som pappa mente var skjult et sted i skauen bortenfor Torvstrøfabrikken, Panikkfestivalene til Geir Atle og gjengen, erting av østlendinger som spurte om veien til Berse… Alt i alt; mange gode minner!

Noe du satte spesielt pris på med heimbygda?

For meg var Birkeland en fin plass å vokse opp med et godt og allsidig tilbud til barn og unge. Jeg tror jeg var innom det meste; fotball, håndball, basketball, volleyball, orientering, speider, kor, dans og sikkert mer. I år er det jo frivillighetens år, så da passer det jo bra å rette en takk til alle krumtapper på Birkeland som har bidratt og som fortsatt bidrar til et godt oppvekstmiljø i bygda! Her føles det også riktig å nevne kulturleder Wenche som med usedvanlig mengder energi og engasjement må betegnes som selve navet her.

Noe du savna eller skulle ønska at var annerledes i Birkenes?

Tja, jeg kan ikke huske at jeg tenkte på noe spesielt under oppveksten, men som så mange andre steder, så er nok kanskje den beryktede Janteloven også til stede på Birkeland i litt for stor grad.

Har du fortsatt familie og venner her?

Ja, mamma, tanter og onkler, noen fettere og kusiner – og en heil haug med tremenninger. De fleste av de nærmeste vennene mine fra oppveksten har vel i likhet med meg også flytta fra Birkeland, så der har jo Birkenesavisa brått flere kandidater til denne spalta.

Når besøkte du heimbygda sist?

Det var vel i forbindelse med høstferien i fjor, og det er jo en stund siden, så det er kanskje på tide med tur heim snart!