Vi har mottatt en pressemelding fra Folkehøgskolen Sørlandet. Elevene engasjerer seg sterkt i årets innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft. Det sterke engasjementet er også preget av at ei av komiteens medlemmer Julie Stensvik Volden, bidrar med sin personlige krefthistorie.
Folkehøgskolen Sørlandet skal gå bøssebæring den 7. mars for krafttak mot kreft. Etter to år med pandemi og begrenset mulighet for å samle inn penger, er det endelig tid for dør til dør-aksjon igjen. I år blir det verdens første kontantløse krafttak, hvor bøssebærerne vil gå med vippsnummeret 411012 rundt halsen.
Årets tema er kreft med spredning – litt mer tid kan bety alt. Tre av fire overlever kreft i Norge, men likevel dør 11000 hvert år av kreft. De fleste dør fordi kreften har spredt seg og det ikke lenger finnes en behandling. Formålet med aksjonen er å finansiere forskning på kreft med spredning. Håpet er at fremtidens kreftpasienter skal tilbys effektive behandlingstilbud som gir effekt når kreftsykdommen har spredt seg. Gir du penger, gir du håp. Forskingen som gjøres i dag, kommer hele fremtiden til gode.
– Min personlige krefthistorie
Elev ved Folkehøgskolen, Julie Stensvik Volden:
«Våren 2014 våknet jeg stadig opp med vondt i hodet. Etter flere legebesøk, der både det ene og det andre ble utelukket, ble jeg til slutt sendt på en MR av hode. Det ble da påvist at jeg hadde en hjernesvulst som var plassert der spinalvæsken dannes og blir ført videre til sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen). Jeg fikk høre fra legene at det ut fra MR-bildene så ut til å være en svulst av nivå 1 eller 2, noe som ville si at det var en godartet svulst, og ikke en svulst av nivå 3 eller 4, som vil si at den er ondartet, og med andre ord en kreftsvulst. Dette begrunnet de med at det så ut som den var fin i formen og ikke hadde forgreiner.
Etter å ha tatt nye og mer nøyaktige MR-bilder av både hode og ryggmargen, ble det bestemt at jeg skulle bli operert. Det ble sagt at operasjonen skulle ta ca. 4 timer, men svulsten lå vanskeligere til enn forventet, noe som førte til at operasjonstiden doblet seg fra 4 til 8 timer. I tillegg ble det tatt en prøve av svulsten for å bekrefte dens nivå, som viste at den var nivå 4, altså en kreftsvulst.
MR-bildene etter operasjonen var gode, de viste at kirurgene hadde fått bort stort sett alt av svulsten, det var bare litt som lå igjen. En operasjon i hjernen kan jo være risikabel ettersom den i tillegg til å få bort det som ikke skal være der, også kan skade nærliggende friske områder i hjernen. I mitt tilfelle, ble synsnerven skadet, slik at jeg verken har høyre sidesyn på høyre eller venstre øye. Det har bl.a. ført til at jeg ikke har mulighet til å få førerkort.
Etter operasjonen ble det bestemt at jeg skulle få en ganske kraftig cellegiftkur, mens legene diskuterte hva som skulle skje videre. Etter kort tid ble det bestemt at jeg skulle få strålebehandlinger mot hode og ryggmargen i Jacksonville, Florida, USA i 8 uker. Grunnen til at jeg skulle få strålebehandling der og ikke i Norge, var at det var et av få steder der de hadde en type strålebehandling, protonstråling, som er mer presis og skånsom enn den typen strålebehandling som man hadde her i Norge, fotonstråling, som kunne ha skadet mer av friskt vev i hjernen.
Etter å ha kommet hjem til Norge igjen, ventet 6-8 kurer med cellegiftbehandlinger med 6 uker mellomrom fra en cellegiftkur til en annen, der en cellegiftkur gikk ut på å få en dose med cellegift én gang hver uke i 3 uker. Etter 6 kurer var kroppen min utslitt og svak. Ettersom alle MR-er og andre kontroller ikke viste noen tegn til tilbakegang, ble det bestemt at behandlingene skulle avsluttes.
Selv om alle medisinske behandlinger var avsluttet, betydde ikke det at alt var som før jeg fikk påvist hjernesvulsten; jeg ble mye fortere sliten og orket ikke like mye som før, i tillegg hadde jeg mistet mye av kreftene i kroppen, bl.a. styrke, bevegelighet og balanse, som måtte trenes opp igjen. Selv nå i dag, 6 og et halvt år etter endt behandling, er jeg fortsatt mer sliten og har både dårligere styrke, bevegelighet og balanse enn det jeg hadde før jeg fikk påvist kreftdiagnosen.
Årets tema for Krafttak mot kreft, er «Kreft med spredning. Litt mer tid kan bety alt». Hvis jeg skal sette paralleller mellom min erfaring med kreft og årets tema, kan jeg bl.a. nevne at ettersom jeg fikk påvist hjernesvulst, kunne det være en viss sjanse for at det var spredning både til andre deler av hjernen, men også ryggmargen ettersom begge tilhører sentralnervesystemet. Av den grunn har jeg alltid tatt MR av både hodet og ryggmargen. Når det gjelder det at ”Litt mer tid kan bety alt.”, vil jeg påpeke at da det for min del (i 2014) ble snakk om protonstrålebehandling, nevnte legene bl.a. Heidelberg i Tyskland og Boston og Jacksonville i USA. Allerede i 2015 åpnet det et protonsenter i Uppsala i Sverige, og i 2018 ble det åpnet et protonsenter i Århus i Danmark. Norge har planer om å åpne to protonsentre i 2024; ett ved Radiumhospitalet i Oslo og ett ved Haukeland universitetssykehus.»
Vi på folkehøgskolen Sørlandet er en stor gjeng med mye energi, så det at vi kan få elevene til å bruke denne energien på en god sak gjennom challenger er utrolig fint. Vi har lagd en digital innsamling hvor alle kan komme med utfordringer de vil gjøre for en viss sum med penger. Det kan for eksempel være å spise chilisaus eller farge håret rosa, kun fantasien setter grenser. Dette blir da en effektiv og gøy måte å samle inn penger på. Målet vårt for innsamlingen er totalt 50 000 kroner fra bøssebæring og digital innsamling. Med høyt konkurranseinstinkt håper vi på å slå den tidligere rekorden til skolen vår, og vi vil absolutt ikke være noe dårligere. Støtt gjerne vår digitale innsamling: https://digitalinnsamling.kreftforeningen.no/team/folkehogskolen-sorlandets-krafttak-mot-kreft
Her er litt informasjon om selve aksjonen:
Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon. Dette er vår felles store dugnad i kampen mot kreft og Norges nest største innsamlingsaksjon.
I mars hvert år går over 20 000 bøssebærere fra dør til dør og samler inn penger til forskning og god oppfølging av de som er berørt av kreft.
Siden 2006 er det samlet inn nærmere 400 millioner kroner til livsviktig kreftforskning gjennom Krafttak mot kreft.
I 2022 gjennomføres aksjonen fra 5.–13. mars.
Årets bøssebærere samler inn penger på Vipps.
Målet er å samle inn 40 millioner kroner til forskning på kreft med spredning, og til gode omsorgstilbud for pasienter og pårørende. Kampanjeside: www.krafttakmotkreft.no.
