Natalie (19) er lærling ute i Nordsjøen: – Fikk drømmen min oppfylt

Av 800 søkere til 11 offshore lærlingeplasser i alle disipliner, og tre av dem som industrimekaniker, kom Natalie Vehusheia Stensvand gjennom nåløyet. På Aker BP sin plattform Valhall, var hun den eneste i faget som fikk plass.

I rekken av lærlinger i Birkenes som vi har hatt gleden av å møte, er vi nå kommet til en 19-åring – opprinnelig fra Herefoss, men som nå bor på Håbeslandheia. Det har ligget i kortene og familieblodet at hun også skulle havne i olja. Bestefar Olav Vehusheia har jobbet på plattform, pappa Thomas Stensvand har vært i Nordsjøen, og onkel Cato Vehusheia er fortsatt i bransjen.

Den røde tråden i hennes valg av yrke, kommer også frem da vi snakker om interesser. Hun har vært glad i å skru siden hun var lita jente. Og hun kjører bilcross. Dermed var impulsene til yrkesvalget som industrimekaniker sammen med familiearven «i olja» naturlig for 19-åringen.

– Jeg startet på Dahlske videregående skole og tok to-årig skole der, med mål om Nordsjøen. Første året er mer likt for alle, med en generell utdanning. Det 2. året går utdannelsen mer på hvilken retning man ønsker å ta, kan Natalie fortelle.

– Første året var jeg utplassert i to perioder, to dager i uken i åtte uker og resten på skolen. Da var jeg på 3B (Glassfiberen). Det andre året var jeg utplassert på Løland Mekaniske verksted to dager i uken i flere uker, mens resten av utdannelsesåret var på Dahlske.

– At det er 800 søkere og kun 11 som får plass, får vi bekreftet av Fagopplæring sør. For å komme ut på plattform i Nordsjøen, og med et så trangt nåløye, må man vel strengt tatt ha gode karakterer?

– Joda, det er nok riktig. Men også intervjuer og personlighet før man kommer så langt, teller en del. Jeg hadde et snitt på 5,3 fra Dahlske, som nok gjorde at jeg var aktuell i søkermassen.

– Så måtte jeg gjennom intervjuer med Aker BP. Det var på Teams på grunn av pandemien. Det var delt inn i to faser, der de først snakket med alle kandidatene samtidig etter første søknadsrunde. Deretter snakket de med hver enkelt av oss. Jeg følte meg trygg og rolig, og følte at jeg kom ut av begge deler veldig greit, forteller hun.

– På intervjudelen ser de etter personlighet, ansvarlighet og hvordan man kan takle stressa situasjoner. En egnethet som naturlig nok er viktig når man jobber på plattform, sammen med andre krav, legger hun til.

– Jeg var selvsagt svært glad da jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått en av de få lærlingeplassene ute i Nordsjøen. Jeg fikk læretiden på plattformen Valhall, som er en stor plattform der det til enhver tid jobber 180 mennesker. Det er maks antall som kan være ute samtidig, på grunn av sikkerheten. Videre har plattformen noe vi kaller Asset, eller armer om man vil, så plattformen består totalt av fem moduler.

– Mange heime i familien har helt siden jeg var liten, tulla med at jeg nok havna i olja jeg også. Og så langt stemmer jo det godt, sier hun med latter i stemmen. Jeg fikk en slags stolthetsfølelse da jeg fikk drømmen min oppfylt.

– Hvordan er livet på en plattform, med tanke på jobbetider og fritid for dere som jobber i turnus?

– Jeg jobber to uker, og er av i fire uker. Turnusen kan variere, men for oss lærlinger er arbeidstiden slik. Når vi er ute så jobber jeg fra klokka syv til syv, altså tolv timers skift.

– Jeg har egen lugar, med det aller nødvendigste som dusj, wc, seng og fjernsyn. Vi har buffet hver dag, der vi kan velge mellom en varm kjøtt- eller fiskerett, vegetar og en suppe. Maten er veldig bra. På fritiden har vi kinotilbud, treningsrom, musikkrom og en kiosk, forteller oljelærlingen.

– Når vi drar ut på plattformen, drar vi fra Sola flyplass med helikopter. Fra «heliposten» er det nå i koronatiden full testing før vi drar ut på plattformen. Vi kan heller ikke ha med egne mobiltelefoner, på grunn av brannsikkerheten. Vi får utdelt våre egne spesialtelefoner når vi drar ut, forteller Natalie.

Hun forteller oss at hun er eneste kvinne på mekanisk avdeling på Valhall. Hun forteller også at det er to andre unge kvinner fra Birkeland ute i olja, Lena Flakk (24) og Andrea Drangsholt (24).

– Nå har jeg vært ute tre turer siden jeg begynte i oktober. Og jeg stortrives veldig med å kunne få læring og kjennskap til det jeg ønsker å jobbe med etter læretiden min.

Nathalie flyttet på hybel allerede som 15-åring for å gå på videregående skole i Grimstad.

– Selv om det ikke er langt over heia til Grimstad fra Herefoss, så går det ingen skoleskyss eller busser generelt den veien, og det er tungvint. Derfor måtte jeg på hybel tidlig, forteller ei som har vært og er aktiv på flere områder.

– Bilcross fikk jeg inn i blodet gjennom pappa Thomas, og var tidlig med på løp og sto i maskinen og så da han skrudde. Dette gjorde nok at interessen for mekanikk kom tidlig, samtidig som jeg ville kjøre bilcross.

– På grunn av pandemien har vi verken fått trent eller kjørt mye de siste to årene. Men jeg håper det blir lettere fremover, for det vil jeg gjerne fortsette med.

Birkenesavisa har sett henne i en A-finale i juniorklassen på Rugslandsbanen, der hun imponerte med en sterk andreplass. Ratte bil kan denne unge bilinteresserte kvinnen, som også har kjøpt seg en 45 år gammel bil. En 1976-modell Ford Taunus 1.6 liter, som er EU godkjent

Natalie er også en lidenskapelig hestejente.

– Jeg har sittet på hesteryggen siden jeg var lita. Hjemme på Herefoss har min mor Linda Vehusheia Larsen og jeg to hester gående. To pensjonerte varmblodshester som vi har stor glede av.

– Jeg har også spilt håndball i flere år. Men nå er det lite tilbud for oss litt eldre, så jeg vet ikke hvordan det går med den hobbyen, selv om jeg har lyst til å spille mer.

Birkenesavisa er også kjent med at Natalie har en brukbar sangstemme, og har enkelte ganger sunget sammen med moren Linda, på ulike opptredener.

Natalie Vehusheia Stensvand, som fylte 19 år forrige uke, er akkurat nå kommet hjem fra en to ukers turnus på Valhall, og blir hjemme i fire uker. Å fylle opp disse ukene er ikke vanskelig for en med flere interesser på land.