Fotograf Stian Foss tok «Mesternes Mester» med hjem til Birkeland

Gjennom hele innspillingen av Mesternes Mester hadde Stian Foss ansvaret for å ta stillbildene fra begivenhetene. Det var mange i sving med videokamera under innspilling, men Stian var alene om å fotografere.

– Det var kjempegøy å være med på. Oppdraget var tidlig i sommerferien, og jeg hadde mindre å gjøre på grunn av koronaen. Jeg har fulgt med på de siste sesongene, og programmet er en absolutt favoritt for meg og min datter. Når jeg da i tillegg fikk ha med meg henne på jobben, så var jeg ikke så vanskelig å be, sier Stian som antar at han har tatt 25 000 bilder på det oppdraget alene.

Stian er sønn av Øystein Foss, og har hele oppveksten sin i Birkenes hvor han bodde frem til etter militærtjenesten. Deretter har den fotointeresserte birkenesingen hatt en spennende og variert studie- og arbeidstilværelse i både New York og Paris. Selv om 44-åringen nå bor i Lillesand er båndene til Birkenes sterke og han tilbringer mye tid i naturen her oppe, og da gjerne sammen med sin datter på 12 år.

Stian har alltid vært interessert i fotografering, og han startet utdannelse med to år ved Norsk Fotofagskole i Trondheim for drøyt 20 år siden. Deretter ble det et mellomstopp i Oslo, før han i 2005 flytta til New York for å gå på det prestisjefylte «School of visual arts».

– Det ble hektisk fire år, med bachelorgrad i «Fine arts», og jobb på siden, hvor jeg blant annet tok bilder for Michael Jansen og Steven Klein. Samtidig fikk jeg kjæreste og en datter å ta meg av, sier han.

Kjæresten var sveitsisk-amerikansk og det brakte familien til Sveits og Basel. Her bodde de i fem år, og i den tiden hadde Stian mange jobber i Zûrich, London og Paris.

Det var starten på min egen karriere. Jeg jobbet blant annet for motemagasinene L`Officiel og Jealous. Det var en hektisk tid med mye reising. Når man får et barn å tenke på gikk ofte tankene tilbake på egen barndom og oppvekst, og takknemligheten for å vokse opp på et sted som Birkeland. Derfor ville jeg også tilbake og gi henne samme trygge og gode oppvekst som jeg fikk. Ofte må man reise ut for å finne ut av hva man hadde hjemme, og sette mer pris på det. Flere i familien hadde flyttet til Lillesand, og for fem år siden ble det naturlig også for meg å flytte dit. At det ble Lillesand har og å gjøre med at jeg har blitt veldig glad i havet og de åpne flatene. Det er stabile forhold for barn her, og for egen del er det fort å komme til kontinentet fra Kjevik, sier han.

Stian opplevde at mange av utenlandsjobbene forsvant med koronaen.

– Oppdragsgiverne var tvunget til å finne andre, og lokale samarbeidspartnere. Derfor var det litt roligere tid for meg, men heldigvis kjente noen i produksjonsteamet til arbeidene mine, og spurte om jeg kunne tenke meg å jobbe med bildeproduksjonen, sier Stian.

Han beskriver produksjonsteamet som en dyktig og trivelig gjeng. – De hadde gode holdninger, og en godhet som gjennomsyret hele oppholdet. Latter og trivsel gikk igjen hele tiden, og man så fort at dette var en gjeng som hadde jobbet mye og godt sammen før.

– Alt gikk på skinner og var planlagt til minste detalj. Jeg visste til enhver tid hva som kom til å skje, og hvor bildene skulle bli tatt. Det var en lærerik jobb, men også krevende. Det var ikke bare de tre ukene filmingen pågikk, men det ble mye også mye etterarbeid med bildemateriellet, legger han til.

Mesternes Mester var et ganske kortvarig oppdrag. Stian var på alle konkurransene, men tilbragte ikke så mye tid med deltagerne ellers. Han fikk likevel et godt inntrykk av alle deltagerne.

– Min jobb er stort sett å være i bakgrunnen, og ikke så synlig, men det oppstod muligheter for å slå av en prat med deltagerne av og til. Det var stas å ta de med til hjembygda. Det er vanskelig å trekke frem noen, men Øystein Pettersen har et flott vesen, og var utrolig omgjengelig. Han tok seg av og til av min datter i ledige stunder også. Aksel Lund Svindal er akkurat den kjernekaren man har fått inntrykk av at han er. Han er en veldig stor stjerne men det kan ingen merke på ham. Det er noe med alle deltakerne. Det er mange fine og nære historier fra hver og en av dem. Det er tidligere sandvolleyballproff Jan Kvalheim som plukker dem ut, og han har lagt mye arbeid for å få en fin gruppe som fungerer sammen, avslutter Stian.