Alla dessa dagar som kom och gick,
inte visste jag att det var livet.
Dette diktet, Förlusten fra Den Kapsejsade Himlen, av svensken Stig Johansson, får meg alltid til å stoppe opp og tenke.
Jeg har hørt og sett flere ganger når dette lille diktet blir gjengitt, at folk nikker og lurer på – ja hvor ble nå dagene av.
Hverdagen er alltid så hektisk, jobben tar mesteparten av dagene og ofte kvelden og noen ganger også natten.
Og mange har det slik, ikke bare skal de sjonglere mellom jobb og fritid, men også kanskje skole, studier, fritidsaktiviteter og mye annet som kan oppta en i en travel hverdag.
Innimellom er det viktig med et avbrekk, til å tenke gjennom hverdagen sin, puste, føle og nyte, og ikke bare la dagene, ukene, månedene og til og med årene fly av sted.
Når jeg var på Zanzibar for mange år siden, i de sene nattetimer på en strandbar, møtte jeg to norske jenter jeg kom i snakk med. Hun ene var akkurat ferdig med studiene og ville reise før hun fikk seg jobb. Hun andre hadde hatt en bra jobb som hun etter hvert ikke trivdes i og derfor sa den opp. Tre måneder tidligere hadde de dratt fra Norge for sin store eventyrreise. De tok dag for dag og ble på et sted så lenge de likte seg og ønsket det. De visste heller ikke hvor lenge de ville være ute og reise.
Jeg beundrer de som våger å ta valg som velter om på livet, enten det er å si opp en topplederjobb for å flytte til og drive et småbruk på landet, eller å selge huset, si opp jobben og ta med seg familien eller bare en selv på jordomseiling eller annen reise.
For noen år siden leste jeg om et argentinsk/svensk par som drev en bar i Danmark, de hadde et stort ønske om et småbruk i Lofoten, de hadde vært der selv flere ganger og hadde også nå engasjert lokale for å hjelpe dem. Etter dette ble det stille rundt dem og først nå begynte jeg å tenke på om de noen gang fikk flyttet til Lofoten. Takket være et lite søk på internett fant jeg fort ut hvor de var. De kom aldri til Norge, men de hadde allikevel funnet seg et nytt drømmested, Azorene, hvor de hadde startet opp med egen bar, men allikevel en helt annen livsstil og med mye mer tid til hverandre og familien enn det de hadde i Danmark.
Jeg var modigere før, da kunne jeg ta mer impulsive beslutninger og la meg drive med, men etter hvert lar man seg vel styre litt av omgivelser og forventningene rundt seg og det er ikke alltid like lett å være impulsiv.
Men for å gjøre endringer og bruke litt mer tid på seg selv trenger man jo ikke å si fra seg alt og gjøre en fullstendig omveltning på livet. Små ting som gjør en lykkelig, kan ofte være nok.
Tør å våge!
Carpe diem – Grip dagen
