Hva diskuterer vi egentlig?
Bjorvatn (Kr.f.) har mye å si om dette. Ja, hva er det som opptar oss? Noen ser ut til å delta i et kretsmesterskap i korrekthet og forutsigbarhet. Vi andre tenker mer på å berge naturen i Birkenes og miljøet for dem som bor her, en hensikt som helliger de fleste midler. Vi tillater oss å se litt stort på byråkratiske formalia og «god samfunnsprosess», for å trenere saken inntil motvinden får myndighetene til å snu. Noen viser en rørende omsorg for utbygger, «som har lagt ned titusenvis av arbeidstimer og millioner av kroner på detaljplanlegging». Ja, hensyn skal man ta og omsorg skal man ha. Det lærte vi på søndagsskolen. Spørsmålet er bare for hvem? Skal vi ha omsorg for de rike og mektige som er i stand til å ivareta sine interesser selv, og gjør det, eller skal vi tenke mer på det og dem som vil lide her? En kunne vise til eksempelfortellinger til hjelp i slike spørsmål, men vi regner med at disse er vel kjent i Kr.f.
Bjorvatn mener saken ble avgjort i mars 2017, da en representant fra Kr.f. bet på et agn fra grunneiere og sørget for et 11-10-flertall for utbygging. Siden har vi brukt alle tilgjengelige virkemidler for å gjøre myndighetene oppmerksomme på at motstanden i bygda og landet er stor og økende, og at lovligheten i prosessen i beste fall er tvilsom. Jeg går ikke mer inn på dette her. Det gjør Silje Bjørnarå Drangsholt mye bedre. Men holdningen til landbasert vindkraft har snudd, lokalt og nasjonalt. Vi tror at signaleffekten av vår motstand merkes i departementene. Bjorvatn er opptatt av at alle spilleregler blir fulgt, selv om det skulle medføre at man stemmer for noe man er imot. Jeg slutter meg til Trygve Endresens enkle oppskrift: å stemme for det man er for, og mot det man er mot.
I denne idretten gis det ikke stilkarakterer.
Tveide 20 02 21
Toralf Aas
______________
Leserinnlegg
