Folkehøgskolen Sørlandet har byttet ut sine gamle oljefyrer, og i ett år har energien til oppvarmingen blitt hentet fra 17 dype borehull på totalt 3.400 meter. 13 energibrønner bak et av internatbyggene dekker varmebehovet for de fem nærmeste byggene. I tillegg er det fire energibrønner foran kontorbygget. Disse brønnene forsyner hovedbygget med varme. Det er store arealer som skal oppvarmes ved skolen. Hovedbygget alene er på 2.000 kvadratmeter, mens skolen totalt har en bygningsmasse på nærmere 7.000 kvadratmeter.
Skolen hadde store forventninger i forhold til innsparingsmulighetene, og Birkenesavisa ble under åpningen av anlegget i fjor høst utfordret til å følge utviklingen.
– Jeg forventer at skolen vil oppleve å halvere sine fyringsutgifter. Fasiten kjenner vi om tolv måneder, og da er det bare for lokalavisa å følge opp, sa Ole Brøtmet fra Robert Bosch Norge da anlegget ble åpnet i november 2019. Firmaet hans står som leverandør av varmepumpene.
Vi avlegger derfor vaktmester Tor Inge Fidjeland et besøk for å høre om resultatene.
– Vi har hatt vårt første fulle driftsår med anlegget, og er strålende fornøyd. Det har levert mer enn de mest optimistiske turte håpe på. Det er imidlertid litt vanskelig å sammenlikne helt. Strømprisen har variert helt fra 10 øre til to kroner pr. KWh, og temperaturen og fyringsbehovet har vært veldig forskjellig de to siste årene. Under fjoråret var det kunstig høye temperaturer, i tillegg hadde vi en periode hvor skolen var helt koronastengt. Men resultatene er likevel utelukkende positive. Vi foretar målinger ukentlig i forhold til virkningsgraden, og det vi kan se er at vi bruker 100.000 KWh og får igjen hele 500.000 KWh. Vi hadde håpet på en virkningsgrad på 4, så det er en veldig fin bonus for oss, sier Fidjeland, som håper investeringen betaler seg i løpet av 10-12 år.
– Både miljømessig og økonomisk tegner det til å være en utrolig bra investering. Det er og fantastisk å tenke på at vi benytter oss av en ressurs som bare ligger der. Fjellet og vannet vil alltid være der, legger han til.
Anlegget er dimensjonert for å kunne dekke 90 prosent av oppvarmingsbehovet på de kaldeste dagene.
– For Folkehøgskolen Sørlandets del har forbruket de siste tre årene vært på 650.000 KWh i året, anslår vaktmester Tor Inge Fidjeland og legger til at det er kun energiproduksjonen de har gjort noe med, de har ikke gjort noe med bygningsmassen eller isoleringen.
– Investeringen som skolen har gjort varer lenge. Borehullene er evigvarende, og når varmepumpene og de andre komponentene må byttes om kanskje 20 år, så er det bare en liten kostnad i totalbildet. Systemet er i tillegg omtrent vedlikeholdsfritt, og den den daglige driften krever lite., mener Fidjeland, som berømmer de mange lokale bedriftene som har bidratt i innkjøringen av systemet.
Folkehøyskolen har bevisst benyttet seg av lokale leverandører så langt det lar seg gjøre. Både rørlegger Jarle Håkedal og Birkeland Elektro har bidratt.
– De lokale leverandørene er tilgjengelige og har et personlig forhold til prosjektet, og de leverer med veldig god kvalitet, berømmer Fidjeland.
