OMAR FALAH

Gift med Amarat, har to jenter og to gutter i alder 4 til 12 år.

 

Når flytta du hit, og hvor i bygda bor du?

Vi kom hit høsten 2016, og bor i Smedens Kjerr.

Hva jobber eller driver du med her?

Jeg jobber full stilling hos Uldal, og driver som skredder bak Marikken på Strøget i tillegg.

Har du bodd flere steder før du flytta til Birkenes, og hva gjorde du eventuelt der?

Jeg kom rett fra Syria til Norge og Birkeland, men har også bodd og jobbet i Libanon i 16 år. Jeg liker ikke skole, men har alltid likt å jobbe. I Libanon drev jeg et stort skredderfirma, samtidig som jeg eide en buss og kjørte barn til barnehagen. Jeg hadde også jobb som elektriker der, men de papirene får jeg ikke brukt her i landet dessverre. Det er ikke så mye å gjøre som skredder, så jeg er veldig takknemlig for jobben på Uldal. Det startet med at jeg hadde et skredderoppdrag for Atle Uldal, og fikk muligheten til å jobbe for ham. Jeg har vært hos Uldal i seks måneder og trives veldig godt med det. Der lager jeg karmer og rammer til vinduene.

Hvorfor flytta du hit?

Vi måtte flytte hit på grunn av krigen. Det var veldig vanskelig for hele familien. Da hadde vi tre barn, og ventet nummer fire. Krigen kom veldig nær, og vi så flere mennesker døde. Da grensene åpnet seg fulgte vi strømmen, og det var nok litt tilfeldig at stoppestedet ble Norge. Vi brukte 13 dager på turen til Oslo, og var der noen dager før vi ble sendt hit.

Hvordan synes du det har vært å bli kjent med innbyggerne her?

Det synes jeg har vært ganske greit. Mange hilser og er hyggelige, men det er ikke så mye mer enn det. Vi har et godt forhold til de nærmeste naboene, og da særlig til Ole Aas-Hansen. Vi har vært flere ganger med ham og badet i Berse.

Er du med i noen lokale foreninger eller aktiviteter?

Nei det har jeg ikke tid til. Jeg jobber helst hele tiden. Men barna er med på flere ting. De to eldste er med på fotballen.

Noe du setter spesielt pris på med den nye heimbygda Birkenes?

Det er mange greie folk, og fin natur. Vi går ofte turer til Flakk, ellers drar vi ofte til Møglestu for å bade. Jeg er heller ikke vant til snø, men det har jeg lært å sette pris på. Vi må være her i syv år før vi kan søke om statsborgerskap, men for oss er det nå Norge som gjelder. Barna har ikke noe særlig kjennskap til Syria. De snakker og skriver norsk, har mange venner og trives på skolen og andre aktiviteter. Slik det er nå, så tenker vi ikke på å vende tilbake. Det er ikke krig og bomber nå, men det er ikke økonomi og fremtidshåp der. Jeg vil si tusen takk til landet og folket for mulighetene vi har fått her.