For åtte år kjempa mange for bevaring, og nå har trehuset fått en ny vår.
Den siste tida er det utført mye arbeid på det lille huset som ligger like i innkjøringa til leilighetsbygget i Solbakken terrasse. For åtte år siden var det mange som kjempet for bevaring av dette lille huset etter kommunekasserer Jakob J. Flaa og Serine (Daasvand) Flaa.
Bygget fra 1903 er et av de siste trehusene som har gitt Birkeland sentrum sitt særpreg, var det mange som den gang mente. Kampen da gikk på om det måtte vike for den store utbyggingen i bakkant av huset.
Slik gikk det som kjent ikke. Huset ble bevart, og nå er det flere som gleder seg over det omfattende arbeidet som blir gjort med bygget
KORTREIST: Huset har fått ny kledning i kjerneved, kortreist fra saga til Sigmund Håbesland
Falt pladask
Odd Olav Håkedal la merke til at det kom opp et skilt på bygget tidlig på vinteren i fjor. Men han fant det ikke på nett.
– Det var et interessant bygg som jeg gjerne ville bevare. Jeg tok derfor direkte kontakt med eier Birger Flaa om en mulig overtakelse. Jeg viste det så til kona mi Miriam. Hun falt pladask, og det er vel hun som er mest engasjert i arbeidet nå, sier Odd Olav Håkedal til Birkenesavisa.
Huset har fått ny kledning i kjerneved, i samme stil som tidligere, målt opp og sagd på saga til Sigmund Håbesland. At det er lokalt, er ingen tilfeldighet.
– Nei, jeg driver selv næring her i kommunen og vet hvor tøft det er. Selvfølgelig vil jeg bruke lokale materialer og tjenester der det er mulig. Vi må bruke hverandre, sier Håkedal.
Vinduene er byttet ut etter råd fra Uldal, mens innvendige lister er kuttet til på Magne Mjålands høvleri på Katerås, mens Byggtorget og Bendiks har levert andre materialer og utstyr.
LEKKERT: Eikeparkett i flott mønster setter sitt tydelige preg på stua.
Mye arbeid
Det ble nok litt mer arbeid enn de først hadde tenkt seg. Ønsket om å bevare det mest mulig originalt gjorde at tingene ballet på seg.
– Har man først sagt A, så må man også si B, sier han.
Huset har gjennomgått en grundig renovering. Kledninga er skifta, det er etterisolert, gulv er slipt, og det er kommet på nye takstein og vinduer. Innvendig blir det nytt kjøkken og bad.
Ja, strengt tatt ruster de opp alt, men de vil beholde den gamle sjarmen i huset. Det er noe eget med gammel eksklusiv eikeparkett i flotte mønstre, nedslitte dørstokker og trappetrinn som er slitt etter 120 års bruk.
Miriam og Odd Olav har felles interesse av oppussingen og har fått en stor kjærlighet til bygget, men det er ikke aktuelt for dem å flytte. De satser på å leie det ut en tid fremover.
– Vi får mange hyggelige kommentarer når de ser at vi holder på her. Spesielt onsdagene når bygdas eldre er på vei til eldretreffet på kommunehuset, da stopper mange innom og sier de setter pris på at vi bevarer det, sier Håkedal.
