Jeg har alltid vært interessert i språk.
NRK Sørlandet hadde for snart 30 år siden en programserie om dialekt og lokale ord og uttrykk. Einar Bjorvatn var programleder. Han snakket blant annet med Magnhild Vollan, begge er fra Birkeland.
De ba lytterne bidra, og jeg sendte inn et brev, der jeg nevner gamle Birkenes-ord som jeg husker min far brukte.
Det er ikke ofte en hører dem lenger, så kanskje noen kan ha moro av dette. Her er brevet:
«Ord og uttrykk»
Ordet rodj er levende, for eksempel hos eldre folk fra Vegusdal.
Eksempel: Ei åndelig vise er fin, men en verdslig slager er bare noe rodj.
Mange ord som er knytta til arbeidsliv, står i fare for å forsvinne. Vi har ikke lenger bruk for ei hegd, en vreist eller en vrane.
Hegd: bøyle av tre, i enden av f.eks. et byretau. (byr = høybør).
Vreist: løkke av kjetting eller vidje til å slå rundt sledemeien for å bremse.
Vrane: tryneband, som slakteren brukte å leie grisen i.
Den tida vranen var i bruk, hendte det nok at en liten nysgjerrigper ble sendt til naboen for å låne rompedrag.
Mange ord var knytta til hesten, som arbeidsdyr. Hobbyhesten har muligens høvre og bug-gjur (buk-gjord), men det begynner å tynnes med folk som vet hva en hommel er for noe.
Det var ikke spøk å være hest hvis kusken var hårren og vond. Kanskje brukte han rån. (ei rån = kjepp, pisk). Kanskje hesten var skoggel?
En mann sto på Birkeland og var riktig kasen. Hadde han fått ei umegde? Ja, det er visst noe som går, sa han. Han var fyllesjuk.
Nå spiser vi lomper. Før bakte vi klodder. Da kunne en ete rekti nøttau.
Å være distré er heller akademisk. Det er mer folkelig å gå i gamsen.
Folk hadde ulike værmerker. Min far spådde mildvær når det begynte å ore i visse bekker. (Det dannet seg bunn-is). Når en hørte reinspiba (svartspetten), ble det regn – før eller siden. Det slo aldri feil.
Et visst natt-møbel gikk av bruk da folk la inn WC. Det hadde mange navn. Er det mange i dag som vet hva ei streppe er for noe? (Jeg skulle gjerne visst grunnbetydningen og utbredelsesområdet for dette ordet).
Dere har vært inne på ord som karakteriserer personer, særlig av hunkjønn. Hun kunne for eksempel være ei krøyste, eller rekti ei sydefu.
Til Magnhild Vollan vil jeg si: Du må´kje vere så hammel med programlederen som du var sist. Æ trur du primer! Han ordla seg litt uerbødig, men det var jo bare himt. Han kan vere ein hen i himta svegge. Men broren er ennå verre. I ungdommen var han i alle fall ein øye våe.
Toralf Aas
Birkenes 24.11.91
