Nå har plenen fått skikkelig lang lugg, og jeg må innrømme at jeg er veldig utålmodig fordi det føles som det har regna i ukevis.
Det har det jo ikke, men jeg var bare nesten ferdig med å plante ut ting da det tok fatt med å pøse ned. Jeg har ikke har ikke et heilt fullgodt system til å måle nedbør med, men 65 mm på et døgn var det nok. -Og det er nok!
Jeg har vært ute og tømt kasser med planter for vann to ganger på et døgn, og likevel er de overmåte klissvåte,stakkar. Jeg sitter og skriver og venter på at klokka skal bli fire søndag ettermiddag, for da skal det i følge Yr være slutt på denne runden med regn. Det har blitt noen hull i skydekket, og en del vind, så håpet er at det blåser bort nå. Vi har fått nok vanning for ei uke eller to, så mye er fullstendig sikkert.
Det kom ei stripe med sol og jeg skyndte meg ut og knipsa bilder av de som har klart å få i gang blomstringa. Det er god trøst å se på bildene også. Og over oss seiler nå mørke skyer forbi uten å slippe ned vann, og vinden sørger for å tørke det meste litt på overflaten. Kanskje plenen kan få klippa luggen i morgen med litt flaks på værfronten. Det er som været er så ustadig at det er vanskelig å melde det riktig bare et par dager på forhånd til og med. Men å leve i håpet er ganske enkelt eneste mulighet.
Når sammenligninga med sommeren i fjor dukker opp, tror jeg heller jeg vil ha litt nedbør. Det gror overalt, ugress og gress og blomster og alt. I fjor gikk det seint og plenen ble brun og alt hang i solsteiken og vokste lite. Men det jevner seg ut etterhvert. Når høsten kommer har vi fått både sol og regn, og periodene med forskjellig vær har avløst hverandre som vanlig. Det er når det er så mye regn at det ikke er mulig å få bevega seg utendørs at humøret siger til nullpunktet. Husarbeid er sørgelig kjedelig i forhold til livet ute i det grønne, og flate golv å gå på kontinuerlig er ikke bra for hverken kropp eller sjel. Vi mennesker er som alle andre dyr laga for å bevege oss ute i naturen.
Jeg sitter og ser ut og studerer skyene, de blir færre og hvitere for hvert minutt nå. Da setter andre tanker inn. Tenk hvordan det kommer til å gro når sola kommer og temperaturen stiger. Eksplosjon av grønt og farger og insekter, bier som flyr rundt og samler pollen til honningen og befrukter tomatplantene og alt det andre. Knott og mygg til å gjøre fuglene gode og mette og alle andre litt frustrerte. Men alt i alt, det er heilt fantastisk at det er juni og at alt gror. Salat og reddiker spirer, og gulrøttene har kommet opp. Salaten som ble sådd tidlig er spiseklar og kålplantene liker regn, så de de har tatt et skikkelig jump i veksten. Spiselige ting rett fra åkeren er en glede for smaksløkene, og et godt tilskudd til matbudsjettet. Det finnes ikke noe som kan sammenlignes med det man har dyrka selv, det smaker mange ganger så godt. Ferskt og fint og fullt av vitaminer og alt det vi behøver. Å plukke solvarme tomater rett fra planten, eller jordbær der de gjemmer seg under grønne blad, sukkererter så sprø som det er mulig å få dem.. Joda, det er sommer. Jeg ble plutselig skikkelig sulten, for jeg kunne kjenne hvordan det smaker. Og sola skinner i stadig lengre perioder ute, så nå er vi i gang igjen. Godt jeg var ferdig med oppvasken!
