Ask før eik gir steik, eik før ask gir plask, sa alltid min farmor.
Så jeg holder øye med dem om våren for å være litt forberedt. I fjor var det enda større forskjell enn det er i år på når de kom med blad og nye skudd, disse to. Jeg håper det stemmer at det kommer mere regn i år. Det er lite som er så deprimerende som å se på at plenene blir brune og grønnsakene og blomstene visner eller står i stampe. Vi har jo fått en god del regn nå, så det sørger for at begynnelsen blir god for naturen rundt oss og det som skal dyrkes for mat til den vinteren som kommer.
Men vi får leve i nuet, og akkurat nå er jorda så god og lukter så godt at jeg planter ut. Det kan ennå komme ei frostnatt, men jeg leste at det var et værmerke på natta for et par dager siden som sa at var det ingen frost da, ville kornet komme i hus uten frostskader. Så jeg tar litt sjanser.
Så frø ut er trygt, de spirer jo ikke med det samme, så innen de strekker seg opp over jorda mot sol og luft er det trygt og godt for dem. Det er så mye som forteller dem når de skal prøve seg, slik som varmen i jorda og vanntilgang. De kan vente på varme før de våger seg opp, og når de kommer er de i stand til å vente og sjekke litt på livsbetingelsene sine også. Det er noe vi ser på alle de plantene som er sådd i temmelig kalde omgivelser heilt fra februar eller der omkring i år rundt om på Engesland. Salat og gulrøtter spirer sakte, og vokser sakte når det er kaldt, men de kommer opp. Og så lager de rotsystem og forbereder seg. Når sola så varmer på dem og det er vår , er de klar og setter i gang. De er fantastiske skapninger disse plantene, som tilpasser seg og får det til. De klorer seg fast og venter på gode forhold og så setter de i gang. De bruker sollyset til å skape seg selv, og tar opp CO2 og lagrer og bruker det. Nede i jorda er det det et heilt univers av ørsmå skapninger vi må ha mikroskop for å se, som samhandler med plantene og skaper det livet som må til for at den store sirkelen av alle slags liv skal fungere og overleve. Vi er alle avhengige av disse prosessene, vi må ha plantene til å gi oss mat, både vi og dyrene.
Heile kloden vår er innretta på at planter skal gjøre den jobben, alt av økosystemer er avhengig av plantenes evne til å omdanne sol og bruke CO2 og bli til mat for oss alle. Jeg slutter aldri å forundre meg over at det er mulig, at alt henger sammen i en stor sirkel som sørger for at vi alle lever her. Plantene har en nøkkelrolle, men er likevel avhengige av hjelp fra insekter og mikroskopiske arter som lever nede i jorda. Det er ikke ei gang kartlagt ordentlig det universet som lever i jorda under føttene våre. Den som vil utforske hvite flekker på kartene kan begynne med en teskje jord og et mikroskop, for det leddet i næringskjeden er ennå ikke heilt kartlagt. Hadde jeg vært 19 år tror jeg det ville vært min prioriterte oppgave for resten av mitt liv. Men det har en stor hensikt å dyrke mest mulig etter naturens egne prinsipper, slik at de ukjente der i den svarte jorda kan få best mulig naturlige forutsetninger for å hjelpe plantene mine. Ingen gifter på mine planter sørger også for at insekter, humler og bier trives og surrer rundt og befrukter dem og sørger for neste generasjon av planter og frø. Dette er det mest spennende i heile verden!
