Platen spirer og gror for hver gjennomlytting, og denne vil sette spor.
PLATEANMELDELSE: Platen åpner med «Det gjør vondt», og til tross for en nydelig låt er det ikke særlig lystig stemning når det synges om ryktespredning og baksnakking. Her introduseres vi også for duettpartner Marte Wulffs yndige stemme – de andre yndige korstemmene på plata kommer ellers fra Jonas og Thomas Aslaksen, samt Thom Hell. Et sørlandsk herrekor der, altså.
Asbjørn Ribe
«Blått & grønt & gult»
(SkiPop Records/Altenburg Skivbolag)
Utgitt: 8. mars 2019
Asbjørn Ribe«Ett skritt av gangen» vitner om en popsmed med kjærlighetsballade-teft. Akkurat det er ikke noe nytt, men i et saktegående tempo blir man her sittende og nilytte til linjer som «et blikk av sannhet og vi forstod, at vi hører sammen vi to». Lidenskapelig effektivt.
Videre får vi servert «Krabba», en pianodrevet finurlighet, og «Nå er jeg elska», som er en slags oppgitt oppramsing av en rekke endeløse kjærlighetslåter som har fulgt oss opp i gjennom. Artig utført!
Asbjørn Ribe leverer kreativ, dyptpløyende poesi, likevel er det både forståelig og gjenkjennelig. Hør bare den fine «Forsiktig», og ikke minst den tekstlige triumfen av et tittelkutt, «Blått & grønt & gult», som kan tolkes omtrent som du vil med fargene som representative faktorer. Sa noen miljø, natur og jordklode? Eller etterlatenskapen etter vold? Vel, som enkeltstående verk, er dette for meg Asbjørn Ribes «Love & Mercy» (av Brian Wilson).
Uansett hvordan Ribe og produsent Rune Berg har pakket inn låtene, finner vi noen stillferdige og harmoniske viser, andre mer begivenhetsrike pop-sanger, ofte med en snikende følelse av at det bygges opp mot et klimaks. Men han «bråker» ikke så mye denne gang, slik vi har hørt eksempler på tidligere, selv om «Bære stein» dessverre blir noe innpåsliten oppi det hele. Ro og velbehag er heldigvis kjapt tilbake med «Pust», mens melankoli og kirkeorgel driver «Slutten», og naturlig nok bringer albumet til endes. Og det er nettopp ro sammen med musikalsk myndighet som preger albumets helhet.
Man er nå kommet dithen at man kjenner igjen Asbjørn Ribe når det dukker opp noe nytt fra den kanten. Og man kan trygt si at Ribes musikalske uttrykk har funnet godt jordsmonn hos Rune Berg. Platen spirer og gror for hver gjennomlytting, og denne vil sette spor. Om disse sporene settes i deg, er opp til deg og tiden din.
