Maler med musikk

Hun maler ofte blomster, og alltid med musikk på øret.

– Jeg maler alltid med musikk. Egentlig så har jeg på musikk uansett hva jeg gjør, om det er å male eller andre ting. Det påvirker sinnsstemninga og man kan jo bli glad eller vemodig, eller få fram andre følelser av musikk, sier Sidsel Olimstad til Birkenesavisa.

Månedens tema for Birkenes og Lillesands malerklubbs utstilling på biblioteket er blomster, og hovedbildet er et av Olimstads bilder som hun faktisk er fornøyd med. Det er en svært selvkritisk maler Birkenesavisa i dag omtaler.

– Akkurat dette bildet er malt til ei venninne som ønsker noe med disse fargene. Jeg er fornøyd med det, og det er vel et av de få bildene mine jeg er fornøyd med, sier hun.

En slags historie

Det kan være greit å nevne at Olimstad har malt siden 70-tallet. Den gang begynte det med blomster på porselen. Så kom 80-tallet, og akvarellen sto for tur. Seinere har det blitt akrylmaling.

– Temaet i utstillinga er egentlig hele historien fra porselen til akryl, og det forteller litt om hvordan tidende forandre seg. I dag er det sjeldent jeg maler porselen eller akvarell, sier hun, og legger til:

– Jeg har ikke malt så mye det siste året, for helsa har ikke vært på topp. Det som er utstilt er derfor noen år gammelt. Jeg har derimot en stor mengde lerret på lager.

Selv etter 50 år med pensel i hånda, har hun stor glede av å male. Det sosiale aspektet ved den lokale malerklubben gjør det lettere å være aktiv maler lenger.

Smal til bred

– Hva skal til for at du er fornøyd med et bilde?

– Det må være gode farger, for det har mye å si. Strøket må være godt. Jo lengre du maler, jo høyere krav stiller du til deg selv. Så er det jo det kunstneriske, for ting skal jo ikke være fotografisk. Når jeg malte på porselen var motivene identiske virkeligheten, men slik er det ikke nå, sier Olimstad.

For selv om hun fortsatt er glad i å male blomster, er det ikke det samme å male blomster på porselen og lerret. I perioden med akvarell malte hun gjerne klassiske sørlandsmotiv, mens å male mennesker har hun holdt seg helt unna. Blomster har en spesiell plass i malerskrinet hennes.

– Det er en kunst å male med brede koster, og det var en overgang for meg fra porselenet. Det er mye pirk når en maler på porselen, og det kan være krevende å være så uvøren som lerretet krever, sier hun.