Årsskrift fra lokalt historielag med internasjonalt snitt.
– For meg er dette noe helt nytt, og jeg prøver å tenke på lokalhistorie som noe spennende som fortjener å bli presentert på en god måte. Derfor har vi gått for et større format i år, og det gir oss muligheter til å bruke bilder på en annen måte, sier Sigbjørn Tveite til Birkenesavisa.
For lokalavisas lesere er han kjent som en mann som ikke nøler med å gjøre dypdykk i historien, men for første gang har han nå også ledet årsskriftnemda i Birkenes historielag. Denne uka er historielagets 37. ende årsskrift å finne i løssalg.
– Det har i alle disse årene vært en god tradisjon å ha med litt fra hver av kommunes tre deler. Så også i år. I år er det også et par jubileer som vi har merket oss, og som det er skrevet om, sier Tveite.
Statsministermora fra Vegusdal
Første verdenskrig herjet i Europa, Afrika, Midtøsten, deler av Kina og i Stillehavet fra 1914 til 1918, og dermed er det 100 år siden krigen fikk sin slutt 11. november 1918. Tveite selv skrevet historien i tidsskriftet om statsminister Gunnar Knudsen og hans mor Guro Aadnesdatter fra Hovlandsdalen.
– Han var statsminister under hele første verdenskrig, og klarte å holde Norge nøytralt og slik sett unna krigshandlingene. Det sies at han nok videreførte tankene til mora, som var kjent for å vise stor hjertevarme og omsorg for de dårligere stilte, sier Tveite.
Det var i 1908 Knudsen ble bedt om å danne sin første regjering av kong Haakon, og samme år besøkte han Lislevand. Da var det 100 år siden hans mor ble født i den lille vegudsdalbygda.
Sentral jernbanebygging
20 år etter kampene på vestfronten opphørte 11. november klokka 11.00, så Sørlandsbanen dagens lys. Naturlig nok etter en stor arbeidsinnsats. Dermed er det 80 år siden, noe som tidligere i år ble markert blant annet på Fidjetun.
– Trygve Herefoss gir oss et flott innblikk i byggearbeidet gjennom en tekst han skrev noen år før han døde i 2005. Herefoss var jo veldig sentral under bygginga, og huset blant annet byggeledelsen. Også den dag i dag ser vi sporene av dette, blant annet Stasjonsbyen, sier Tveite.
Få spor i kirkebøker
Den tredje hendelsen som får oppmerksomhet i årsskriftet er spanskesyken som brøt ut i 1918. Ikke bare kan første verdenskrig tilskrives skylda for spredninga av influensaepidemien, men også for at Spania uforskyldt er vedheftet med epidemien som tok livet av fem til ti ganger flere enn krigen.
– I Spania ble den kalt franskesyken, og ettersom Spania ikke var med i første verdenskrig ble det skrevet ganske mye om epidemien der grunnet manglende krigssensur. Dermed fikk den navnet sitt, sier han, og legger til:
– I Norge er det ikke så lett å spore sykdommen, selv om svært mange ble smitta. I kirkebøkene står det gjerne at vedkommende døde av lungebetennelse, noe de også gjorde.
