Du må fort ha en pøs melk om du skal få en liter smør med litt arbeid.
– Dere må vel ha forkle på når dere hjelper til hjemme på kjøkkenet, spør Ragnhild Borø Svaland.
Hun setter i gang smørkjerna i det gamle kjøkkenet på Grasham i Birkenes bygdemuseums lokaler, og finner fram et rutete forklede. Et høyt og tydelig «ja» runger fra de 27 barnehagebarna.
Før seansen på kjøkkenet har de vært med til Ernst Johan Tveide og sett på kyrene. Der fikk de se hvor melka kommer fra. Melka har de så separert med gammelt utstyr.
– Gjennom separeringa blir melkefettet i melka utskilt til fløte, og det trenger vi for å lage smør. Nå har fløten stått lunt i rundt 18 timer, sier Svaland.
Sang og luftetur
Dermed er den klar for kjerning. Av ti liter melk regner hun med å få én liter smør.
– Ja, det går mye melk når man skal lage smør, sier Svaland.
Barnehagebarna kommer fram én etter én for å fra i sveiva på kjerna, og det er blir både trangt og litt styr når 27 barn skal sveive på det lille kjøkkenet. Med sang og lufteturer i friluft går det hele riktig bra.
Når smøret er ferdig helles kjernemelka (saup) ut. Den kan kokes til prim eller lages grøt av.
– Nå skal dere få smake på det nykjerna smøret, men først må vi presse og kna slik at all kjernemelka kommer ut, sier Svaland.
Smaksprøve hjem
Etter tilsetting av salt (40 gram til én kilo smør) blir smøret lagt i smørform. Dermed kan hjemmelaget smør serveres til formiddagsmaten denne dagen.
Om smøret er godt svarer barna bekreftende. Samtlige barn fikk med seg en smaksprøve hjem av det nykjerna smøret, og det var nok stas.
– Dette er en kulturbarnehage og mottoet er glade barn på et levende museum, sier museumsbestyrer Frode Borø Svaland.
Og barna har tidligere satt poteter, og dyrka harve. Så nå ligger kornbanda ferdige til jul.
