Lobbyisme for folk flest

Er lobbyisme påvirkning i mørke korridorer? Noe som foregår i det skjulte, for folk eller grupper som har store ressurser?

Ikke nødvendigvis, ifølge Ketil Raknes og Bård Vegar Solhjell. De mener hvem som helst kan lobbe, og at det er et viktig element i demokratiet.

– Det at folk engasjerer seg i en sak, er demokratisk positivt. Dette er ikke bare for de rike og ressurssterke. Lobbyisme er for folk flest, sier Ketil Raknes.

Bård Vegar Solhjell var statsråd fra SV i to perioder i Jens Stoltenbergs regjering, mens Ketil Raknes var statssekretær.

Sammen har de skrevet boka «Jakta på makta». Her ønsker de å vise hvordan hvem som helst kan benytte seg av lobbyisme, det være seg om man ønsker en ny fotballbane eller har byggeplaner i nabolaget.

– Men uansett hvor lokalt og smått det er, så er det ikke enkelt, sier Raknes.

Det kan partner og seniorrådgiver i kommunikasjonsselskapet First House, Hans-Christian Vadseth, slutte seg til.

– Noe som er viktig å huske på, som ofte er misforstått: Nesten alle vi hjelper, framfører budskapet selv. Vår jobb er å dyktiggjøre dem, sier Vadseth.

Han har lest boka til Raknes og Solhjell, og mener de framstiller motorikken i lobbyisme på en riktig måte.

Undersøk først

Forfatterne bak «Jakta på makta» har gjennom mange år i politikken sett hva som fungerer, og hva som er mindre vellykket hvis man ønsker å påvirke.

Før man i det hele tatt gjør noe konkret, bør det gjøres et grundig forarbeid, påpeker de.

– Sørg for å ha skikkelig sakkunnskap. Gode argumenter blir belønnet. Du må kunne like mye eller mer enn dem du skal påvirke. Hvis de ikke forstår hva du vil etter endt møte, er det poengløst, sier Raknes.

For det er nemlig slik, ifølge forfatterne, at politikere er positive til lobbyisme, fordi de ser på det som en nyttig kilde til både fakta og nye argumenter. Da fungerer det ikke om du serverer dem synsing.

– Skisser en løsning på problemet. Politikere liker løsninger, sier Raknes.

– Prøv å legge det fram slik at det man har på hjertet blir en mulig løsning på en politisk utfordring, særlig i tråd med de politiske målene til politikerne du er i kontakt med. Vær løsnings- ikke problemorientert, sier Vadseth i First House.

.Solhjell forteller at han har opplevd lobbyister som er glemt før de var ute av rommet, mens andre har hatt avgjørende betydning for hans syn på en sak.

– Fakta har makta. Alt begynner med å ha presise fakta og gode argumenter. Har du det, kan du legge en strategi.

Timing

Det som ofte skiller profesjonelle aktører fra amatører, er kunnskapen rundt de politiske prosessene.

– Sett deg inn i hvordan det politiske systemet fungerer, sier Raknes.

For det hjelper lite å protestere hvis traktorene allerede har begynt å grave på nabotomta. Raknes og Solhjell understreker hvor viktig det er å skjønne når man skal ta kontakt. Er du plutselig skuffet og overrasket når statsbudsjettet offentliggjøres i oktober, har du bommet på timingen. De store beslutningene er tatt lenge før budsjettet legges fram.

– Man har best sjanse hvis man kommer tidlig inn i prosessen. Da er rommet for å påvirke størst.

Her ligger noe av årsaken til at kommunikasjonsbyråer ofte ansetter folk med politisk bakgrunn. De vet for eksempel når i prosessen de viktige beslutningene fattes og dermed når påvirkningskraften er størst.

First House har hatt og har flere med politisk bakgrunn i staben.

– En vanlig feil er at man snakker med feil folk. Man må finne de rette politikerene som har relevans, innflytelse og interesse i det aktuelle området,.

Allianser og samarbeid

Samarbeid om en felles sak er noe alle anbefaler. Det dreier seg om å skape en allianse. Det beste er om man klarer å bygge alliansen på tvers av politiske og verdimessige skiller, mener Raknes.

– Ikke vær selvsentrert. Ikke bare gå til dem som allerede er enige med deg. En sak blir mye tyngre hvis grupper med ulike ståsteder går sammen.

Et eksempel her er miljøorganisasjoner.

– De er ofte flike til å jobbe på tvers av skillelinjer, sier Raknes.

– De går for eksempel sammen med store selskaper, noe som kan gi gjensidig nytte. Miljøsiden får med seg en mektig aktør, mens selskapet kan få positiv PR, sier Raknes.

Vadseth sier det er lurt å tenke på om det er flere som kan ha nytte av saken. Da kan man bygge allianser med noen som har samme mål, men andre argumenter.

Et åpent demokrati

Raknes og Solhjell mener det norske systemet er perfekt for lobbyisme, og at det er slik et demokrati skal være.

– Norge er et av verdens mest åpne samfunn. I få, om noen, land er det lettere å komme i kontakt med politikere, sier Raknes.

Han minner om at politikk består av kompromisser, der mange er involvert. Beslutninger som tas på bakgrunn av for dårlig grunnarbeid, blir sjelden gode.

Solhjell mener det er et innslag av lobbyvirksomhet i de aller fleste politiske prosesser, og minner om at vi alle er lobbyister av og til.

– Overfor kolleger, familien, sjefen eller borettslaget. Og overfor politikere eller næringslivet.

Ting tar tid

Det er som oftest lettere å ønske bevaring enn forandring.

– Ønsker man forandring, må man forvente en lengre prosess. Da må man få folk til å forstå at man kan løse et problem med å forandre, sier Raknes.

Han mener legger til at jo mer omfattende saken er, desto viktigere er det å ha sterke allianser i ryggen.

– Ta utgangspunkt i at du skal oppnå noe som er bra for andre, ikke bare deg selv. Så må du gjennomføre kommunikasjonen bra. Ha et klart budskap, og framfør det godt. Unngår du i tillegg å drite deg ut, er du kommet langt, sier Solhjell.

Morten Abrahamsen

En vellykket aksjon

Ketil Raknes og Bård Vegar Solhjell trekker fram en sak fra høsten 2017 som en svært vellykket lobbyprosess gjennomført av tre mødre.

Regjeringen ønsket å innskrenke pleiepengeordningen for foreldre som må være hjemme med kronisk syke barn, og som hadde vært det i mer enn tre år. Det ville berøre mindre enn 50 familier i Norge.

De tre startet en kamp, selv om vedtaket var gjort i Stortinget. Normalt sett var de altfor seint ute. De begynte med en Facebook-gruppe, så tok de kontakt med mediene og brukte seg selv som eksempler.

Deretter møtte de alle stortingspartiene, noe som resulterte i at to representanter, fra henholdsvis SV og KrF, tok saken opp i Stortinget på nytt.

De tre kvinnene fikk så anledning til å konfrontere Erna Solberg etter spørretimen i Stortinget med pressen til stede.

Saken fikk store oppslag, og Stortinget snudde. I løpet av tre måneder fikk de tre mødrene fullt gjennomslag for sin sak.

– De hadde et klart mål og en strategi. Hadde fakta og argumenter, og satte saken i et samfunnsperspektiv. Brukte mediene og fikk ambassadører. I tillegg sto de på bevaringens side, så dette er et skoleeksempel, sier Raknes.

En lobbykatastrofe

– En av de største lobbykatastrofene er Oslos OL-kampanje, sier Ketil Raknes.

Hovedstaden ønsket OL i 2022 og brukte flere hundre millioner kroner på prosessen. Det endte med at nær sagt ingen stilte seg bak søknaden, som til slutt ble trukket i 2014.

– Aktørene klarte ikke å formidle hvem som sto bak. Var det Oslo kommune, var det idretten?

De hadde heller ikke noen god argumentasjon. Det ble fort en «by mot land»-diskusjon, der aktørene tapte kampen overfor distriktene og etter hvert også i Oslo. Til tross for at folkeavstemningen i Oslo viste et knapt flertall for arrangementet i Oslo, trakk støttespillerne og partiene seg.

Raknes mener aktørene hadde oversett hvor viktig det er å bygge opp gode allianser.

– Dette eksempelet viser også at store ressurser ikke er noen garanti for at man får en sak igjennom.

Sjekkliste for amatørlobbyister

Vil du at kommunen skal bygge nytt kulturhus? Eller vil du tvert imot at kulturhuset ikke skal bygges, fordi du vil bevare et skogholt med sjeldne sopper? Uansett om saken er stor eller liten, bør du lobbe på en god måte. Husk:

* Fakta: Fakta veier mye tyngre enn synsing.

* Timing: Ta fatt i saken på riktig tidspunkt, ikke etter at alt er avgjort.

* Allianser: Samarbeid med flere, gjerne på tvers av politiske og verdimessige skiller.