For 150 år siden grunnla Jonas Øglænd sin første bedrift. Etter hvert ble han Norges største sykkelprodusent, og i dag vet de aller fleste hva DBS står for.
Lenge før import av kinesiske produkter og deler engang var på tankestadiet, var fabrikker over hele Norge i gang med å produsere det aller meste nordmenn trengte av forbruksvarer og utstyr etter krigen. Blant de masseproduserte norske produktene det var stort behov for, var sykler. Og her tronet Øglænds sykkelfabrikk desidert øverst, med sin produksjon av svimlende 75.000 sykler årlig i etterkrigstiden. Bedriften var grunnlagt allerede i 1892, startet fabrikk med egenproduksjon i 1906 og lanserte merket Den beste sykkel (DBS) i 1932.
400 arbeidere
I 1949 var Sandnes episenteret for norsk sykkelproduksjon. Øglænds enorme lokaler huset 400 arbeidere som jobbet på spreng for å få unna bestillingene. Det var nemlig et skrikende behov for sykler etter krigen, da sykkelproduksjonen nærmest hadde stått stille. Og Øgland produserte alt de kunne, både av fiks ferdig monterte sykler samt rammer og deler til landets sportsforretninger og monteringsverksteder.
Bladet Aktuell besøkte Øgland for å se nærmere på hvordan moderne sykkelproduksjon foregikk, nå som etterkrigstidens industri og produksjon igjen gikk for full styrke.
«Under normale forhold har Øglænds sykkelfabrikk kapasitet nok til å dekke landets behov for denne forbruksartikkelen. Etter krigen har alle sportsforretninger hatt lange lister av folk som har villet kjøpe sykler. Ventetida var lang til å begynne med, og enda har etterspørselen et pent forsprang på tilførselen, men det knappes inn for hver dag, og i løpet av neste år regner en med at produksjonen skal innhente behovet og at en kunde skal kunne gå inn i en forretning, kjøpe en sykkel og trille hjem på den rett fra butikken,» forklarte Aktuells utsendte reporter Jostein Nyhamar.
Store kvanta: I tillegg til fiks ferdige sykler ble det også produsert deler til forhandlere og montører.
Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB scanpix
Serieproduksjon: Her jobbes det ved en av sveisemaskinene i fabrikken med å sveise sammen bakre delen av sykkelrammen. Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB scanpix
Produksjon i tre etasjer
Å ta igjen etterslepet og dekke nordmenns fremtidige sykkelbehov krevde både rasjonell produksjon og nøyaktig planlegging. «Svikt i et eneste lite produksjonsledd» ville føre til tomgang og forsinkelser, skrev Aktuell.
Fabrikken var heldigvis konstruert og innredet med tanke på nettopp smidig og effektiv produksjon. Svære automatiske dreiemaskiner, som på dette tidspunktet var Norges mest moderne i sitt slag, ble foret med råmaterialer og spyttet ut ferdige deler. «Med skjærende hvin borer de automatiske verktøyene seg inn i materialstengene (…) lekende lett, som en kniv gjennom smør».
Over tre etasjer foregikk produksjonen. Det var én avdeling for framstilling av felger og skjermer, én avdeling for rammer, én for alle småkomponentene og én for fornikling, forkromming eller lakkering.
Bladet Aktuell kunne fortelle at Øglands sykkelfabrikk nå hadde begynt å bruke aluminium: «Fra syklistenes synsvinkler har aluminium den fordel at sykkelen blir lettere, en fordel som verdsettes særlig høyt i motbakker.»
Alle de ulike delene som ikke skulle sendes av gårde til andre bedrifter, havnet til slutt i den store montasjehallen i annen etasje der syklene ble satt sammen: «Felgene får sin krans av eiker, salene blir gjort ferdige med fjærer og skinntrekk, bremsene blir montert. Etter hvert går alt sammen til sykkelmontørene, hvor sykkelen skapes av raske og kyndige hender.»
Til glede og avspenning
Deretter var det kort vei til sykkelforretningen, der kundene sto i kø for avhente sine splitter nye sykler.
«Sykkelen er blitt allemannseie i dag», skrev Aktuell, og beskrev den som et transportmiddel «som mange er helt avhengig av for sitt arbeid». Videre roste bladet sykkelen slik: «Den er en sportsartikkel som gir sin eiermann glede og avspenning. Og bortsett fra at den er et greit og lettvint framkomstmiddel, har den andre tiltalene egenskaper: Den er rimelig i innkjøp, enkel å vedlikeholde og velsignet billig i drift.»
Da Øglænd hadde klart å komme à jour med nordmenns behov for tohjulinger, begynte bedriften i 1949 å eksportere sykler. Øglænd fortsatte sin sykkelproduksjon i mange år. I 1989 ble Øglænd DBS AS solgt til Monark, og produksjonen av sykler i Sandnes er nedlagt.
Axel Sandberg
