Fantastisk utsikt

God utsikt koster i snitt 5-10 prosent mer enn å se inn i en vegg. Med tiden kan også en vegg oppleves som en fantastisk utsikt, men det gir neppe utslag på boligprisen.

– Det første vi gjorde, var å bytte ut stuevindet, forteller Trine Albrigtsen.

Huset i Rypefjord sør for Hammerfest hadde stått tomt i to år. Det var forfallent, tomten var gjengrodd, men utsikten var slående. Nå har alt fått en ansiktløftning, og huset blir lagt merke til.

– Du ser jo hele verden, du, sier folk som kommer på besøk. Vi har ingen foran og ingen ved siden av oss. Nå føler jeg at alt jeg ser, er mitt eget. Havet og fjellene gir en utrolig ro. Vi bruker mye tid på å følge med på vær, vind og nordlys, og jeg tar masse bilder, sier Albrigtsen.

Verdiøkning

– Generelt sett regner vi med at en bolig øker 5–10 prosent i verdi dersom den har god utsikt, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret, som blant annet analyserer boligmarkedet.

Et søk på uttrykket »fantastisk utsikt» hos Finn.no i august gir 1385 treff blant de 20.000 boligene som ligger ute til salgs. Det store flertallet av norske boligannonser inkluderer en eller annen form for beskrivelse av utsikten. Men hva ligger bak når utsikten beskrives som fantastisk?

– Det skal ikke mye til før folk som skal selge en bolig, skynder seg med å vise fram utsikten, forteller eiendomsmegler Dan Gunnar Søyland hos Krogsveen i Stavanger.

– Ofte er den helt minimal, og det er ikke alltid man legger merke til den – selv om den betyr mye for dem som bor på stedet. Det kan være det lille sjøgløttet de får hver morgen når de setter seg ytterst på kjøkkenstolen for å spise frokost. Mange ganger har det svært liten betydning for taksten.

– Men det er jo en fin ting at man ikke må ha mye penger for å bo et sted som har høy verdi for en selv, sier Søyland.

Høy etasje, høy pris

Mens noen ser for seg bølgende åkre, et rolig vann eller en livlig bekk, ønsker andre seg dramatiske fjell, ville skoger eller veier de kan følge med blikket helt ut i horisonten. For de mer urbane kan »fantastisk» være ensbetydende med en pen park med livlige kafeer – for ikke å glemme terrassen der man ser byen ovenfra, med hustak som skifter farge og trafikk som skifter puls gjennom døgnet.

Der utsikten er slående fra første stund, er prisforskjellene store. Tydeligst ser man det i nye boligprosjekter. Nye bygninger plasseres tett, noe som gir stor forskjell på utsikten og dermed også stor forskjell på prisene til noenlunde like leiligheter i ulike etasjer. På 1950-tallet, da blokkene ble plassert med mer luft, lys og grønt mellom seg, hadde folk i flere etasjer større glede av uterommene.

– I en blokk kan differansen på en identisk leilighet i prisklassen 3,5–4 millioner ligge mellom en halv million og 750.000 kroner på grunn av utsikten, sier Torbjørn Lie hos Krogsveen i Stavanger.

Han slår fast at kombinasjonen sjøutsikt og panoramautsikt er en vinner.

– I området Sunde i Stavanger, som er tilgjengelig for en relativt stor kjøpergruppe, kan en bolig i første rekke med utsikt ved sjøen koste 10–12 millioner, mens en identisk bolig i andre rekke kan koste 7,5–8 millioner.

Dagens utbyggere gir også gjerne ekstra kvaliteter til de best beliggende leilighetene i et kompleks, ved å gjøre dem større, legge til en takterrasse eller plassere leiligheten på et eller flere hjørner av huset. Sørenga og Tjuvholmen er typiske eksempler fra Oslo.

Pris viktigst

Det er først og fremst prisen som avgjør om vi kjøper en bolig eller ikke. Utsikten kommer et stykke ut i vurderingene. Det viser Prognosesentgerets undersøkelse Future Living fra 2017.

Dette avgjør boligvalget:

1. Pris

2. Størrelse og planløsning

3. Beliggenhet

4. Solforhold og utsikt

– Har folk mulighet til å velge akkurat det de ønsker seg fra de tre øverste punktene, kan utsikten avgjøre valget videre. Fra USA vet vi at folk kan betale 50–60 prosent mer for en bolig dersom utsikten er god, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

Kjent er kjært

Morten Clemetsen, professor ved institutt for landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mener forholdet til en utsikt utvikler seg over tid. Utsikt beskrevet som »fantastisk» kan i virkeligheten være en utsikt som ikke er så spektakulær, men som man kjenner godt, med lys og lyder man har lært seg rytmen til, og med dyr, mennesker eller små hendelser man har glede av å følge med på. Totalt sett utgjør det en estetisk opplevelse som i stor grad handler om identitet.

– Betyr det at man kan ha en god utsikt i en bakgård?

– Ja, knytter man gode opplevelser til den, og den ikke skjemmes av for eksempel roping, søppel eller skramling i flasker, er det fint mulig.

– Er det da mulig for alle å få en utsikt man kan kalle god eller fantastisk?

– Utfordringen i dag er at mange åpne byrom forsvinner i de nye store boligprosjektene. Jeg tror det er krevende for mange å leve i dagens bymiljø der rommene stadig forsvinner, sier Morten Clemetsen.

Hytter

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret tror hyttestatistikken er et uttrykk for at folk føler de har mistet noe i byen. Utsikten er en viktig del av det.

– Mange unge som bor trangt i byen, kjøper seg hytter nå. De søker til steder der de kan få mer kontakt med naturen.

Muligheten til å trekke seg tilbake er en viktig faktor for trivsel, sier professor Morten Clemetsen.

– Vi vil ha kontroll med hvem som kan se oss. Mens utsikten gjør at vi får overblikk og behersker omgivelsene, gjør tilbaketrukkenheten oss trygge i vårt eget miljø. Vi vil se ut, men ikke selv bli sett.

Utsikt koster, men er vanskelig å skaffe seg om den ikke er der fra før. Med mindre man kan fjerne ting som står i veien. Det er i så fall ingen investering annet enn i egen trivsel, tror Sølve Bærug ved Institutt for eiendom og juss ved NMBU.