Når sola steiker som verst er det fint å ha en skyggehage å trekke inn i. Skyggehage er ikke allemannseie, men Nils Kristen Haabesland har en.
– Dette er plassen for rekreasjon, stillhet og nytelse, sier Nils Kristian Haabesland og forteller at det er masse vekster som trives best i skyggen.
Men det gjør seg ikke selv. Edelgranene i hagen ble planta i 1966 og er blitt riktig majestetiske. Stier, planter og en liten bekk har kommet til gjennom møysommelig arbeid. Der står også restene etter eika som gikk i bakken i 2016.
– Det er liksom hobbyen min, dette her – og for meg er det bare moro, sier han.
Skogbruk
Nils Kristen Haabesland er en ekte birkenesing, både født og oppvokst på Haabesland i 1944 – i den tida da det var egen skole på heia.
– Med nærhet til både skolen, lærer og naboer så lærte vi det vi skulle, og det ble jo folk av oss selv om forholdene var små. Skolen ble dessverre nedlagt i 1969, og det var vel ikke til å unngå, sier han, og legger til:
– Men vi var jo stadig på Birkeland både på speideren og idretten, selv om bakkene opp igjen kunne være tunge når vi skulle hjem utpå kvelden.
Det var ikke så tungt å komme ned til Birkeland. Det kunne derimot være farlig på sykkel på datidens grusveier. Det var da også en tragedie da en av kameratene ikke overlevde sammenstøtet med en bil i bakken.
– Jeg har i grunnen alltid vært todelt, sier Haabesland, som karakteriserer seg som både skolemann og skogbruker.
Skogen gjorde at familien med mor og fem barn kunne klare seg da far døde ikke så lenge etter Nils Kristen ble født. Og med en eiendom bestående av mye skog og mark var det ikke unaturlig at han ble trukket den veien – også som yrkesaktiv.
Så etter endt skogbruksutdannelse ble det jobb i Agder skogeierlag, hvor han også traff Arnhild fra Nodeland. Nå har de holdt sammen i 47 år fordi de har vært snille med hverandre og tatt hensyn til hverandre. Og de går fremdeles hånd i hånd når de er ute på tur.
– Dessuten har det nok også hjulpet at jeg er A-menneske og han er B-menneske. På den måten får vi litt tid for oss selv også, sier Arnhild, som er kjent for de fleste etter 26 år på kontoret på Valstrand ungdomsskole.
Skyggehagen: Fra dagens inspeksjonsrunde i skyggehagen, som er fin til avslapping, rekreasjon og refleksjon.
Idrett
Interessen for skogen, og interessen for idrett har alltid gått hånd i hånd og etter eget utsagn og i all beskjedenhet har Nils Kristen vært tålig god i friidrett.
– Så det ble til at jeg studerte litt idrett også med hovedvekt på friidrett og friluftsliv, sier han.
Det resulterte i trenerutdannelse fra idrettsforbundet. Han var da også i flere år trener for friidrettsgruppa i idrettslaget.
– Det er synd at friidretten har så lite vind i seilene for øyeblikket, men vi får glede oss over at fotball og skiskyting ser ut til å blomstre, sier han.
Skolemann
Med denne bakgrunn var det ikke unaturlig at rektor Hylje Halvorsen tok kontakt da folkehøyskolen ville opprette idrettslinje i 1967.
– Det var jo en spennende utfordring, og det var interessant å være med å bygge opp denne linja, og siden være med å drive det. Livet som lærer på en folkehøyskole er engasjement og intensitet 24 timer i døgnet – 7 dager i uka, og etter tjue år der, passa det bra å gå tilbake til skogbruket, sier han.
Pensjonist
Nå nyter han tilværelsen som pensjonist, og det er ikke vanskelig å få tida til å gå med et par hundre kvadratmeter plen som skal klippes, fruktbusker og trær som krever sitt og over 150 forskjellige typer blomster.
I år er det planta 1.500 trær, og 20 mål med ved klargjort for vinteren. Dessuten går det fint an å bruke tid på tre barn og seks barnebarn.
I yngre år var det engasjement i både menighetsråd og kommunestyre, så etter å ha vært aktiv hele livet, er det godt å kunne slappe av litt nå. Selv ikke eiendomsskatt og kommunesammenslåing får Nils Kristen Haabesland til å bruke store ord.
– Jeg får gjøre så godt jeg kan, så får andre gjøre resten. Man kan i grunnen ikke forlange mer, så det har jeg prøvd å leve etter, sier Nils Kristen.
Han har også gjort det til en pensjonistsyssel å lære å spille trekkspill. Vigelandssangen sitter i hvert fall som den skal. Kanskje på tide med trekkspillklubb på Birkeland også snart.
Trekkspill: Endelig har jeg fått litt tid til å lære å spille.
