I sommer kan du fotografere et tre, registrere en sjelden blomst eller kategorisere bilder av fjerne galakser. Til glede både for deg selv og forskere.
– Skoggrensene kryper raskere oppover fjellet enn vi trodde. Vi har ikke kapasitet til å reise landet rundt for å registrere alle endringene, derfor håper vi på hjelp fra turgåere i sommer, forteller førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum (NHM), Anders Bryn.
De to siste somrene har forskere ved NHM vært på kartleggingsturer i fjellet og oppdaget at den høyeste skoggrensen ligger hele 131 meter høyere enn for hundre år siden. Det ga ideen til en app som gjør folk til «klimaforskere» ved at de på tur til fjells kan gå inn i appen og registrere de høystliggende trærne. Prosjektet har fått navnet «Natur i endring», og er et samarbeid med Den Norske Turistforening.
– Konsekvensene av klimaendringene oppleves ofte som noe fjernt både i tid og rom. Men endringene i skoggrensene skjer her og nå. Mildere klima forandrer folks turterreng og tar fra dem utsikten fra hytta, påpeker Bryn.
Hensikten med appen er nemlig ikke bare å samle inn data, men også gjøre folk mer bevisst på klimautfordringene.
– Ved å bruke appen lærer du litt om hvordan klimaet påvirker naturen rundt deg, forteller han.
Folks registreringer av trær skal samles på en nettside der alle kan gå inn og følge med, og dataene skal også brukes i en utstilling på det nye Klimahuset som åpner ved NHM i Oslo neste år.
Folkeforskning
NHM er ikke de eneste som ber om folks hjelp til å forske. Såkalt folkeforskning, der vanlige folk bidrar med å samle inn eller vurdere data, blir stadig mer utbredt.
– Forskningen bar tidligere mer preg av at forskerne stengte seg inne på et kontor for å holde på med sitt. Nå er man mer opptatt av at forskningen skal oppleves som relevant. Ved å trekke folk inn i forskningen blir de mer engasjert. Ny teknologi gjør det dessuten enklere for folk å bidra, sier Bryn.
Folkeforskningsprosjekter kommer i et svært bredt spekter – vanlige folk har for eksempel oppdaget flere planeter ved å gå gjennom data fra romteleskopet Kepler, mens et tusentall norske skolebarn har bidratt til forskning på svinn av gummikuler fra norske kunstgressbaner.
Folks bidrag kan være å samle inn data slik som i prosjektet «Natur i endring». Men det kan også være å vurdere data, slik som i eksempelet med romteleskopet Kepler. Vil du bidra med å vurdere slike data, kan du gå inn på Zooniverse.org. Det er verdens største plattform for folkeforskning, og på nettsiden ligger for øyeblikket over 80 forskningsprosjekter du kan bidra i. Her kan du studere bilder fra fjerne galakser, historiske dokumenter og videoopptak fra villmarka, og hjelpe forskerne ved å svare på enkle spørsmål om det du ser.
På artsjakt
Norges sannsynligvis største folkeforskningsprosjekt drives av Artsdatabanken. På nettsiden Artsobservasjoner.no kan hvem som helst legge inn funn av alle typer arter. Siden oppstarten i 2008 er det registrert 18,5 millioner funn.
– Frivillige kartleggere bidrar med mye nyttig kunnskap. Når mange folk over hele landet bidrar med sine artsfunn, får man en betydelig større innsikt i hvor artene befinner seg. Den store datamengden vil kunne være verdifull for forskningen på norsk natur, sier naturforvalter og kartleggingskoordinator i Sabima, Helene Jensen. Sabima er en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge.
– Artsobservasjoner er også et veldig viktig verktøy for forvaltningen. Man kan for eksempel finne ut om det finnes truede arter i et område hvor det planlegges å bygges ut, og da må forvaltningen ta hensyn til disse artene, sier hun.
Hvert år arrangerer Sabima Artsjakten, der det er om å gjøre å finne flest mulig plante-, dyre- og sopparter over hele landet i løpet av ett døgn. I år deltok over 500 personer i jakten, og totalt ble hele 1938 arter funnet. Av disse var 138 rødliste-arter og 53 svarteliste-arter.
– Artsjakten gir et øyeblikksbilde av hvilke arter som finnes i Norge. Den gir nyttig kunnskap om hvor utrydningstruede arter fremdeles befinner seg, og til hvilke steder fremmede arter har spredd seg, forteller hun
Kvalitetssikring
Folkeforskning har mange positive sider, men også noen ulemper. Den mest åpenbare er at risikoen for feil øker.
– I forskningsmiljøet er det en skepsis til å bruke folkeforskningsdata. Det er synd, for fremtiden er å bruke data som allmennheten har samlet inn. 78 prosent av artsobservasjonene av planter i Norge er gjort av vanlige folk, sier Anders Kolstad.
Han er doktorgradsstipendiat ved NTNU og har vært med på å undersøke hvordan dataene folk samler inn, best kan benyttes.
– Vi har sammenlignet artsobservasjoner av planter der det bare er notert tid og sted, og observasjoner der man også har samlet inn fysiske prøver. Uten en fysisk prøve er det vanskelig å ettergå om observasjonen er korrekt, sier han.
En viss kvalitetssikring prøver man imidlertid å få til. Sabima vurderer alle funn av arter på rødlista og fremmedartslista, og luker ut de funnene som virker usannsynlige. Appen «Natur i endring» luker ut funn som ligger i lavereliggende strøk.
Vil du hjelpe forskningen med dine artsobservasjoner, anbefaler Kolstad å ta gode bilder som du laster opp sammen med registreringene. Du kan eventuelt også ta fysiske prøver og sende inn til universitetsmuseene.
– Et annet tips er å samle mer data utenfor allfarvei. Folk registrerer gjerne funn i nærheten av der de bor, slik at det er en overvekt av registreringer ved de store byene, påpeker han.
Kjersti Busterud
