Gamle sykler om igjen

Etter noen tiår med 20–30 gir og tjukke rammer i aluminium og karbon, er de enkle, elegante syklene tilbake.

De skal ha minimalt med utstyr og være bygget på rammer fra forrige årtusen.

– Det startet i 2009 eller 2010. Jeg kjøpte flere landeveissykler som jeg fant på nettet. Da kunne man få en god deal, det var ingen kultur for å ta vare på gamle sykler, sier Thomas Skjæveland Moi i sykkelforretningen Oslovelo på Grünerløkka.

Her er det mange ferdige sykler på gulvet, mens et stort antall rammer som var nye for noen tiår siden, henger i taket. Bakerst er det et verksted der de pusser opp og reparerer sykler.

– Det en form for mimring, sier Thomas og forteller om kunder som ønsker seg sykler som kan minne om noe far eller bestefar hadde på 1900-tallet.

Thomas og hans to kolleger Simon Paquin Daigle og Zakari Des Rosieres er blant de få som klarer å gjøre butikk av sykler som var nye i forrige årtusen.

– Den gangen var det tre, kanskje fem, gir på sykkelen. Så kom det en periode da det var om å gjøre å ha flest mulig gir. Mange gir fikk folk til å tro at det var en ekstra bra sykkel, sier Thomas.

Det som følger med en slik sykkel, er at mye kan gå i stykker, og han mener at man i liten grad trenger 20 til 30 gir utenfor skogsstiene.

Lite vedlikehold

– De senere årene har mange fått øynene opp for lette sykler med innvendig gir. Her er det lite vedlikehold, og syklene kan gjerne vare i 20 år.

Den mest ekstreme minimalismen, med det som kalles fixed-gir-sykler, kommer fra USA. Fixed gir – som betyr at man ikke kan skifte gir på sykkelen – er for viderekomne. Her er følger pedalene med rundt når sykkelen triller, og fordi sykkelen ikke har bremser, må man virkelig planlegge når det sykles i by.

– Jeg liker estetikken. Jeg ville ha en sykkel som var enkel å vedlikeholde, uten gir, sier Philip Schütz, produktdesigner i Snøhetta.

Han startet med en gammel racersykkel for ti år siden, som han bygde om til en slik «fixie». Slike sykler har få deler som må vedlikeholdes, noe som gjorde dem populære blant budsyklistene. Det kan dog være verdt å merke seg at det faktisk er påbudt med bremser på en sykkel.

Bysykkel

– Det er en tilbake-til-røttene-opplevelse. Historisk sett hadde heller ikke de første syklene frinav (som gjør at pedalene ikke følger med rundt ved trilling, red.anm.). Man må konsentrere seg om syklingen, få en flyt. Det er gøy når du ikke har bremser.

Philips kollega, Martin Haavardsholm Nichols, kommer med en sykkel av merket Diamant.

– Har hatt den i fem-seks år. Jeg ønsket meg en enkel sykkel, en bysykkel. De nye var så glorete, jeg ville ha en nedstrippet ettgirssykkel, også kalt singlespeed. Så jeg fant meg en gammel ramme og fikk den bygget opp med moderne utstyr. For meg er også estetikken viktig, i tillegg til at sykkelen er billig, både i innkjøp og vedlikehold.

Thomas hos Oslovelo sier at kundene deler seg inn i ulike grupper.

– Du har samleren, som vil ha det originalt. Her skal ikke japansk og italiensk utstyr blandes. Så har du dem som liker estetikken, håndverket, de håndsveisede rørene i rammen. De vil beholde stilen, men gjerne med et noe mer moderne og oppgradert utstyr. Mens noen vil ha gamle rammer med helt nytt utstyr, for eksempel sykler bygd om til ettgirssykler.

Fram til 2000 ble sykler stort sett bygd med rammer av stål. Disse rørene er tynnere enn aluminium- og karbonrørene, som tok over.

Låvefunn

Gutta på Oslovelo forteller at de finner de gamle syklene på forskjellig vis. Det kan iblant være snakk om klassiske låvefunn, slik man har hørt om fra veteranbilmiljøet, der det plutselig blir funnet en støvete bil i en gammel bygning.

– Syklene kan ha blitt stuet bort, mange i generasjonen før oss hiver ikke ting. Så på steder der man har god plass, kan det være sykler fra mange tiår tilbake.

Ved ett tilfelle fikk de tak i 35 helt ubrukte Nishiki-rammer fra 1983 og 1984. Nå har de én igjen, resten er bygd opp etter ulike kunders ønsker.

– Det merket flest er på utkikk etter, er Peugeot. Det er den sykkelen flest assosierer med landeveissykler fra 80-tallet. Det ble solgt mange Peugeoter den gangen, og folk som vokste opp den gang, husker merket godt, sier Thomas.

De tre gutta på Oslovelo har gjort butikk av gamle og nye sykler, men de sier de ikke ser på seg selv som kremmere:

– Vi er først og fremst entusiaster.

Blitt for vanlig

Philip har tatt et skritt videre fra fixie-sykkelen sin, og holder seg nå med en terrengsykkel fra 90-tallet. En Specialized med stålramme.

– Det startet med fixed, med de eksperimentelle folkene, som spesialbygde sykler. Så kom singlespeed-varianten med frinav, og ble etter hvert populær. I dag får man slike sykler fra de store produsentene, sier Philip og legger ikke skjul på at han likte det bedre da fixie-syklene var for de spesielt interesserte.

– Nå har alle singlespeed-sykler. Jeg vil ha noe annet enn alle andre. Terrengsykkelen var nesten ubrukt da jeg kjøpte den. Forrige eier hadde tatt den ut av esken den hadde ligget i siden den ble laget på 90-tallet, og bare brukt den i et halvt år. Den har en typisk geometri fra den tiden og 26-tommershjul.

Den kostet ham 2000 kroner.

Philip gjør en mild panneklask da Martin forteller hva han stort sett bruker i det daglige.

– Jeg har en elsykkel.