Endelig vår på Oggevatn

Det er en av de siste dagene i april. Ute er alt hvitt. Det snør tett, og blåser ganske mye.

På Oggevatn bor det ei dame som funderer på så mangt. Skiftningene i naturen har en helt spesiell plass i hjertet til Birthe Lill Thorvaldsen. Hun deler noen av tankene sine med Birkenesavisas lesere.

Jeg er inne og fyrer i ovnen og lurer på om det kan bli ordentlig vår. Plantene i drivhuset har vært gjennom noen harde tester på hvor mye de tåler i år. Til og med dem som ennå er innendørs står litt i stampe nå. Sånt julekort-vær burde vært reservert for ei heilt annen årstid. Det føles heilt feil.

Likevel, neste uke er det faktisk mai, og værmeldingene sier varme dager. Velger å tro på dem, for jeg har tenkt å så mer. Og frø er generelt glad i varme i jorda for å spire, men etterpå må det lys til også. Sol, rett og slett, og det er på tide nå, sol og varme.

Ellers har jeg trøsta meg med å lese hageblogger og finne ny inspirasjon der. Spesielt den ene av dem har vært veldig aktuell. Hvordan sår man ute når det er kaldt, og hvor tidlig går det egentlig an å begynne? Og hvor lenge utover høsten kan det være mulig å dyrke mat?

Resultatet er at jeg har hatt planter ute i drivhus uten varme på, temmelig lenge nå. Varme er viktig, men lyset er avgjørende. Noen planter klarer seg veldig bra, og jeg har lært masse av eksperimentene i år. Men jeg vet også hvilke sommerblomster som fryser ganske lett, tomater vet jeg fra før, så de er inne, men de lengter etter ordentlig lys.

To agurkplanter blomstrer allerede, innom hus, selvfølgelig. Jeg synes jeg kan kjenne smaken av en ordentlig hjemmedyrka agurk allerede. Solvarme tomater, jorbær-røre på nybakt brød. Salat med reddiker og mye meldestokk. Herlige og enkle drømmer som holder humøret litt oppe, i snøbygene. Det hjelper selvfølgelig også at vinduskarmene er stappfulle av grønne planter og spirer. Noen er litt lange, og tynne, men nå har jo ekspertene lovet godvær, så det er jo håp for både meg og plantene.

Krokusblomstringa er over, den var flott! Nå er det påskelijer og scilla som regjerer under det hvite laget ute. Og jeg gleder meg til gresset blir skikkelig grønt, og gav det gjødsel før dette begynte. Det blir jo vann av snø, så da ligger alt klart til innsats. Mye fint gress som blir fint jordekke og mat til høner og kaniner. Det betyr igjen gjødsel til kålen og purren og alt det andre. Jeg liker å ha hånd om den sirkelen selv. Jeg vet hva jeg gjødsler med og hvordan plantene stelles, og da blir det jeg får igjen av mat og skjønnhet og glede dobbelt så bra for meg.

Birthe Lill Thorvaldsen