Satser på kjøttproduksjon

Grødum har fått rom til nye beboere. Torsdag kom folk fra nær og fjern for å beskue bygget.

– Vi har prata om det en del år, men planlegginga begynte for alvor høsten 2015 med tegninger, prosjektering og slikt, sier Linn Grødum Homme.

Siden den gang har det gått unna for henne og Tor Arnfinn Homme. Allerede våren 2016 begynte de å grave på eiendommen på Grødum, og 15. november i fjor flytta de første kyrne inn i det nye fjøset.

Torsdag var gårdsplassen fylt til randen av besøkende, og ordfører Anders Christiansen (Ap) fikk lov til å knippe snora i fjøsporten. Representanter fra Fjøssystemer, Felleskjøpet, Innovasjon Norge og Nortura stilte alle opp smilende, og uttrykte sin glede over at det satses på Grødum.

– Valget sto mellom å satse på landbruk, eller å kutte ned på virksomheten. Vi valgte å satse, ikke minst fordi vi kan være vår egen sjef. Eller, hun er sjef og jeg er dreng, sier han.

Plass til 40 voksne

Fra før har de et eldre fjøs tett opp mot riksveien som snirkler seg gjennom bygda. Der er det som regel rundt tretten melkekyr som produserer melk til kvota deres på 75.000 liter. Melkedyrene blir beholdt i det eldre fjøset, mens det nye fjøset er forbeholdt ammekyr til kjøttproduksjon.

– Nå som den nye fjøset er ferdig har vi i teorien 1,5 stillinger her på gården. Den nye fjøset har plass til 40 mordyr med kalver, sier hun.

Begge har i dag arbeid utenfor gården, en gård de overtok for 12 år sioden. Det nye ammekufjøset er på snaut 1.000 kvadratmeter, og legger til rette for det som i landbrukskretser heter ammekuproduksjon med full framfôring. Det betyr produksjon av kjøttfe og livdyr.

Variert beholdning

Om ikke en brokete forsamling, så er det en variert forsamling av kyr som nå har fått sitt tilholdssted på Grødum. I det isolerte ammekufjøset finnes flere raser, men aller mest Charolais. Røkterne kan peke ut en del Limousin, noen Norsk Rødt Fe (NRF) og flere krysninger.

– Samtlige av NRF-kyrne er egenprodusert, og stammer fra det gamle fjøset, sier han.

Før hadde de ikke mulighet til å ta vare på noen av kalvene som ble født i det gamle fjøset, men med nybygget åpner det seg andre muligheter.

– Nå har vi plass til å fôre opp kalvene, og følge dem livet gjennom, sier hun.

Fornøyd ordfører

Ordføreren avslørte i sin tale at han har begrenset erfaring med landbruk, men at han tidlig i karrieren var innom et grisefjøs på Justøya.

– Men det er veldig lenge siden. Etter det har jeg fisket, og arbeidet 30 år på glassfiberen, sier Christiansen, og legger til:

– Jeg ble veldig glad da jeg fikk telefon fra Homme om at de ville åpne fjøs, for det er utrolig gøy at noen vil satse slik på egen arbeidsplass.

– Hva betyr dette for Birkenes?

– Det er fort gjort å glemme primærnæringa, men den er viktig. For kommunen er det gull verd at noen vil satse på landbruk, sier han til Birkenesavisa.

Vekstnæring i fylket

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at Aust-Agder er det fylket med færrest ammekyr etter Troms og Finnmark. 1. januar 2016 var 1.156 ammekyr registrert i rullene i Aust-Agder, mot 11.450 i Oppland.

– Det er kjempeflott at det satses på ammekyr på Grødum, for det er et stort behov for storfekjøtt i markedet, sier storferådgiver Hildur Brøvig i Nortura.

Ser man nøyere på tallene fra myndighetene viser de at Aust-Agder er det fylket med størst vekst i antall ammekyr siden 2006. Den gang var det 804 ammekyr, noe som tilsvarer en økning på 93,5 prosent. Ingen fylker har nedgang, men til sammenligning har Vest-Agder en vekst på 55 prosent.