Kunnskap om nervesystem, stress og langvarige smertetilstander i tillegg til øvelser og fysisk behandling. Det var det jeg møtte i en fysioterapeut som vikarierte på Birkelandklinikken. En som var opptatt av hele mennesket. En som hadde kunnskap og interesse for sitt fagfelt.
Fysioterapi er så mye mer enn symptomlindring og trening. Det er folkehelse i praksis.
Hele mitt voksne liv har jeg hatt kronisk sykdom og levd med konsekvensen av dette. Daglige smerter, utmattelse og et nervesystem som var overbelastet. I 25 år hadde jeg drømt om å kunne jogge. Kanskje ikke den viktigste tingen på jord, men for meg var det et symbol på hva jeg hadde mistet. Ikke minst drømte jeg om å kunne klare å jobbe mer enn 50 %. Jeg hadde viljen og evnene – men ikke helsa.
I dag, to år etter, er jeg i nesten full jobb. Dette er i stor grad på grunn av kunnskap, øvelser og hjelp fra denne fysioterapeuten! Og jeg er på ukentlige joggeturer. Ja, jeg har fortsatt leddgikt og trenger fortsatt medisiner. Jeg har selv måttet gjøre egeninnsats og jobbe knallhardt. Men dette hadde aldri skjedd uten hjelp fra en fysioterapeut.
Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi jeg kjenner rett og slett på en stor skuffelse over at Birkenes kommune ikke ser viktigheten av et bærekraftig fysioterapitilbud til sine innbyggere. Og at det er her vi skal spare 270.000 kroner årlig.
Det handler om en 50 % fysioterapistilling ved Birkelandklinikken som står ledig. Kommunen dekker en liten del av kostnaden, mens resten finansieres av staten.
Vi er en kommune på rundt 5.500 enkeltmennesker. Mange lever med smertetilstander, utmattelse og sykdom. Flere er som meg, helt eller delvis uføre. Ikke minst er det mange unge i Birkenes som opplever langvarige utmattelser og utenforskap. Å redusere helsetilbudet som i dette tilfellet, vil bety at flere forblir uføre eller lenger ute i sykmelding.
Det som gjør dette enda mer uforståelig, er at kommuneadministrasjonen i sin egen saksutredning til formannskapet understreker hvor viktig Birkelandklinikken er som samarbeidspartner for kommunen. Der står det at klinikken er en del av et helhetlig fysioterapitilbud, og at kontinuitet i oppfølgingen er avgjørende for å gjenvinne og bevare helse. Det påpekes at redusert kapasitet kan føre til lengre ventetid, økt pågang hos kommunale fysioterapeuter og større press i tjenestene. Risikoen er økt funksjonsfall hos pasientene og mer behov for ressurskrevende tiltak.
Det sies også at det å beholde dagens fysioterapiressurser – inkludert driftsavtaler på institutt – vil være en god investering for folkehelsen. Dette vil kunne redusere behovet for omfattende tjenester. Likevel konkluderer kommunen med at denne 50 %-stillingen ikke skal lyses ut igjen, og dermed får Birkelandklinikken en fysioterapeut mindre. Formannskapet var med knapt flertall enige i konklusjonen. Det skuffer meg.
Jeg har stor respekt for de kommunale fysioterapeutene og det viktige arbeidet de gjør, særlig for eldre og personer som ikke klarer å komme seg til behandling på egen hånd. Men for oss som lever med kroniske lidelser, og som fortsatt fungerer godt nok til ikke å kvalifisere for hjemmetjenester eller kommunal oppfølging, faller utenfor. Vi har reelle behov, men passer ikke inn i kriteriene. Derfor er det tilbud som Birkelandklinikken som i praksis er tilgjengelige for flesteparten av innbyggerne i Birkenes – også for oss som ikke er «syke nok», men som like fullt trenger hjelp for å mestre hverdagen.
Jeg er et levende bevis på at en dyktig, engasjert og dedikert privat fysioterapeut gjør en forskjell. Ikke bare for den som får hjelp, men også for samfunnet. Når mennesker får hjelp til å komme tilbake i arbeid, sparer samfunnet trygdeutgifter og får en skattebetaler tilbake.
Men først og fremst handler dette om noe langt viktigere: livskvalitet, bevegelse, smertereduksjon og muligheten til å leve et aktivt og meningsfullt liv.
I etterkant av formannskapets vedtak har Fellesrådet for eldre og personer med funksjonsnedsettelse behandlet saken og enstemmig rådet kommunen til å beholde stillingen.
Kjære kommuneadministrasjon og kommunestyrepolitikere! Vær så snill. Tenk dere om en gang til. Det er lov å snu.
Elisabeth Lillebø Sæth
Grødum
____________________
Leserinnlegg