Denne junikvelden fikk værmeldingen bestemme, men ikke stemningen. På grunn av ustabilt vær ble den tradisjonelle Allsang på Jordet flyttet inn i Frikirkens rom – og det viste seg å være et godt valg. Det var god plass, varme lyskastere og… noe mer. En slags stillferdig, åpen energi i rommet.
Kvelden startet rett på med musikk. Birkenes Hornmusikk og den nye rektoren ved kulturskolen, Bjørn Olav Einhartvigsen, åpnet konserten med «Se Norges Blomsterdal».
Det ble raskt klart at musikken denne kvelden kom til å være både variert og samlende.
Konferansierene Vilma Håkedal og Selma Dalene. Deres lette formidling, varme kontakt med publikum og lune humor skapte ikke ‘pauser’ mellom innslagene, men nye bølger av smil og oppmerksomhet. Alt foregikk lett og nesten hjemmekoselig.
Sammen i samme rytme
Den første musikkbolken inneholdt sangene «Barnas Evergreen» og «En solskinnsdag». På scenen stod Bjørn Olav, Andrea Jakobsen Simensen og Pabben Ellerno Botn. Det var varme toner, fylt med sol og forventning.
Deretter kom Blikkbåks på scenen med sangen «Venn».
Michelle Egeland og Oda Mathea Ulvøy sang med sjel og tilstedeværelse. Gruppen bidro med en helt egen, vennlig energi, og ble møtt med åpenhet og varme fra publikum.
Når musikken samler
The B4nd skapte liv med rytmer og ungdommelig energi. På scenen: Noah Ren, Markus Ren og Julian Stordal. Vokal: Julia, Dina, Michelle, Andrea og Bjørn Olav.
Blant publikum danset barn ved scenekanten, og det var tydelig at musikken traff både store og små. Siste sang i bolken, «Non Lo So», la et mer drømmende og ettertenksomt teppe over rommet.
Lydteknikerne på plass – og styrer konserten trygt og presist fra start til slutt.
Om kjærlighet – enkelt og ekte
Hjemmekjær fremførte to kjærlighetssanger – «Kjærlighetsvisa» og «I Can’t Help Falling in Love with You». Fremført av Finn Kristian Hartvigsen, Bjørn Olav og Pabben Ellerno Botn. Musikken var ærlig, lavmælt, og traff akkurat slik kjærlighet kan gjøre – mykt, men bestemt.
En historie fortalt i sang
Etter dette kom Per Gunnar frem og minnet oss på at det i år er 80 år siden frigjøringen.
Han fortalte om festen på Fiane i 1945, da folk samlet seg, tente bål, brant blendingsgardiner og nazilitteratur, og sang. Det var den gang Birkelandssangen ble fremført for aller første gang – komponert spesielt til anledningen.
Per ropte bort til scenekanten:
– Var du der, Bjarne?
– Ja, det kan du lite på, Per! svarte Bjarne – til bredt smil i salen.
Så delte han sine minner.
Kvelden før den første konserten på Fiane i 1945 hadde lærere og elever samlet seg. Lærerne, fortalte han med et smil, spilte en viktig rolle: de hjalp til med å øve inn sangen, skrev ned teksten for hånd i kladdebøker, støttet elevene og skapte stemningen. Han mintes hvordan de sang hele kvelden, hvordan teksten ble delt fra hånd til hånd, og hvordan melodien levde i alle.
Og selv om det musikalske kanskje ikke satt helt for ham — i motsetning til rytmen, som han hadde god sans for — var stemningen så inspirerende at det ble et minne for livet.
Deretter spilte og sang Bjarne, Per og Hornmusikken Birkelandssangen – og et stille, ærbødig øyeblikk fylte rommet.
Kulturprisen – en velfortjent hyllest
Etter Birkelandssangen kom ordføreren Arild Windsland opp på scenen og holdt en varm og tydelig tale.
– Vinneren av årets pris er historieinteressert og medieengasjert, og har bidratt både synlig og verbalt. Synlig i form av bøker og illustrasjoner – og verbalt som en forteller i verdensklasse. Vinneren har på sin måte formidlet historien fra Birkenes med humor og innlevelse, og ved å trekke fram mennesker og episoder som gir et annet innblikk i hverdagen under og etter krigen. Noe som fort kunne ha blitt glemt.
– Til tross for et langt liv utenfor Birkenes grenser, har vinneren alltid hatt en sterk kjærlighet til hjemstedet – og det er en stor glede for oss at han har vendt tilbake.
– Kjære dere – lista over kulturprisvinnere i Birkenes inneholder mange hedersmennesker. Og det ville vært helt feil når historiene skal skrives, hvis ikke årets prisvinner mangler på den lista.
Kulturprisen 2025 gikk til Bjarne Bjorvatn
Han takket for prisen på sin måte – varmt, personlig og med sitt særegne nærvær.
Under konserten holdt Birkenes IL Skiskyttergruppe åpen kiosk med kaker og drikke – for dem som ville ha noe godt i pausen eller underveis.
På gjensyn neste Allsang
Denne kvelden var ikke høytidelig i klassisk forstand. Den var levende, varm, full av stemmer, sanger og ansikter. Fra hånd til hånd, fra stemme til stemme – og ut i salen igjen. Sangene ble sunget under tak, men det føltes som om himmelen fortsatt var åpen.
