Bygningen som huser Padda er nå tett, og i den anledning kunne Kristen Rosåsen og resten av fløtergruppa i Birkenes Historielag invitere til kranselag på bygget som er reist på rasteplassen langs riksvei 41, mellom Fossane og Søre Herefoss.
Arbeidet med å gi Padda et nytt hjem har pågått i 6-7 år allerede, og det var en milepæl når prosjektleder Rosåsen kunne invitere til kranselag på bygget. Det er satset på lokale håndverkere for å bygge Paddas utstillingsbygg. Grunnarbeidet er gjort av Svein Johnsen, betongarbeidet av Daniel Jansen, materialene er kortreiste fra Håbesland og skåret på saga til Ole Petter Holm i Tveide Næringspark, og bygget er reist av Byggfirma Knut Åsmund Aamlid. Arkitekt for bygget, Torstein Vehusheia i Trollvegg Arkitektstudio, er den eneste som er bosatt utenfor kommunegrensa. Men han er likevel nært tilknyttet historien rundt Padda, da han er barnebarn Ole Vehusheia, siste kaptein av Padda.
Kranselaget markerer et vellykket prosjekt for samarbeidspartnere og håndverkerne.
– Litt arbeid gjenstår. Bygget vil stå åpent mot veien, og ha 3 vegger. Ut mot elva vil det være en glassvegg, slik at vi får naturen inn, og får sett Padda ved sitt rette element, i tillegg blir det noe innredning og satt opp informasjonstavler og noe lyssetting, sier Kristen Rosåsen som er prosjektleder i historielagets fløtergruppe.
KRANSELAG. Bygget rundt Padda er reist, og taket er tett. Dermed inviterte Kristen Rosåsen og fløtergruppa i Birkenes Historielag sist uke til kranselag for samarbeidspartnere og håndverkere.
– Dette er en rasteplass langs Telemarksvegen, og det kan sees på som et bidrag fra kommunen for å gjøre veien mer spennende for turistene, legger han til.
Det er Historielaget som skal etterse og drifte bygget.
Forteller den nære historien
Prosjektgruppa som jobber for å bevare Padda har som mål å vise frem båten og den nære historien rundt skogsdrift og tømmerfløting som hadde stor betydning for utviklinga på Birkeland. Skogsdrift og tømmerfløting har i lang tid vært en viktig del av den lokale historien. Padda begynte sin historie i 1911. Tømmeret fra øvre del av Tovdalselva ble samlet i Herefossfjorden. Jobben for Padda var å slepe tømmeret de 10 kilometerne ned til utløpet mot Senumstadfjorden. I sitt virke frem til 1955 slepte Padda 15 millioner tømmerstokker.
I HUS. Padda er endelig i hus, noe Arne Løland og Kristen Rosåsen er meget glad for. Arne reddet båten i 1978, og har lagret den i påvente av at den kunne bli godt tatt vare på.
Padda står nå tørt i sitt nye hjem, bare få hundre meter fra båtens tidligere opplagsplass i Stranda på Søre.
– Vi slo tidlig fra oss en fullstendig restaurering. Det hadde ikke latt seg gjøre på en forsvarlig måte. Det viktigste var å få satt den i slik stand at den kunne vises frem. Det er samlet inn 1,3 millioner kroner til prosjektet, sier Kristen Rosåsen før han forteller litt om økonomien i prosjektet.
– Det ser ut til å gå greit, vi får i hvert fall sove om natta, sier han og beskriver det som et nøkternt og greit prosjekt.
Reddet av Arne
I 1955 hadde lastebilene overtatt det meste av trafikken. Padda ble overflødig, men gikk fortsatt noen år i tjeneste ved Ålefjær før den sank. I 1978 berget Arne Løland båten, og fikk satt den tørt hjemme i garasjen.
– Hva betyr det for deg at båten nå er reddet, og har fått sin plass?
– Det er kanskje jeg som er gladest nå som jeg kan se at den blir tatt vare på, sier Arne som er glad for at Padda fikk sitt siste hjem akkurat her.
TELEMARKSVEGEN. Padda kan nå bli et interessant stopp for de som trafikkerer Telemarksvegen.
– Det kunne ikke vært en bedre plass. Det var her den avslutta fløtinga, og den hadde sin vinterlagring oppe ved Stranda på Søre, bare noen hundre meter lenger opp. Jeg husker godt den stod der, og som barn var vi ofte borte og lekte på og rundt den, sier han.
– Æ tykke det e moro med det som har vært, og vil gjerne ta vare på det. Av større gamle ting har vi bare lokomobilen på Tveide, og nå Padda, sier Arne.
Offisiell åpning av bygget er planlagt til 15. juni.
