En treneræra er over

 

Da Birkenes ILs fotballdamer spilte sin siste kamp for sesongen var det også siste gang Trond Endresen leda et BIL-lag fra sidelinja. Nå gyver den populære treneren løs på jobben som trenerveileder i klubben.

– Jeg har vært veldig opptatt av trenergjerningen, å forberede meg og utvikle meg. Men da koronaen kom, varsla mediene at nå mista alle klubber medlemmer. Da bestemte jeg meg for at VI skulle ikke miste noen, begynner den avtroppende treneren. Han lagde et opplegg som alle spillerne kunne være med på. Og ingen spillere slutta. Men det skjedde noe med treneren.

– Da koronaperioden endelig var over, kjente jeg ikke samme sulten lenger for å legge opp årsplan, månedsplan, treningsplan. Jeg var kanskje enda mer ivrig på å holde tilbudet oppe, men jeg følte jeg var blitt mer kulturbygger enn fotballtrener. Det har jeg kjent på ei stund, og da jeg fikk med Aanund (Aamlid) som assistent før denne sesongen, tenkte jeg at nå passer det godt å gi seg.

Starta tidlig

Trond Endresen har vært trener og leder i birkenesfotballen i 28 år. Han har trent både gutte- og jentelag i Birkenes IL, fra de yngste til senior A-lag. Mange vil nok forbinde ham med jente- og damefotball, men sannheten er at han har flere år som trener for gutter enn jenter. Trenerkarrieren starta i junioralder, da lyske- og ryggproblemer tvang ham til å gi seg som aktiv spiller.

– Da var det Hassin Tobiassen som var fotballformann. Han hadde vært min trener i ti år og spurte om jeg i stedet for å droppe helt ut av fotballen kunne tenke meg å være trener. Og jeg har jo alltid vært fotballinteressert, så jeg tenkte «hvorfor ikke?».

Fra A-laget til jenter 13

Det starta med gutter 10, så balla det på seg med yngre og eldre guttelag, til Roy Hansen en dag ville ha ham med som assistenttrener på A-laget. Det ble to lærerike år, med endeløse fotballfaglige diskusjoner mellom to fotballnerder, ifølge Trond. Da målet om opprykk glapp på målstreken den andre sesongen, sa treneduoen takk for seg. For Trond ble det starten på karrieren som jente- og dametrener. Sammen med Dag Urdalen påtok han seg treneransvaret for jenter 13, hvor Tronds datter Amalie (Snøløs) og Dags datter Anette spilte.

– Det var altså så gøy! Da lærte jeg at jentene var mer mottakelige for å lære, og de ble jo bare bedre og bedre! Vi så etter hvert at disse her kan bli skikkelig gode, forteller Trond. Laget hadde ni spillere som hospiterte med guttelag og trente mer enn fem økter i uka.

– Det ble en ekstrem vinnerkultur. Helt sjokkerandes!

«Gullaget» i 2012

Jentene var gode, men de var litt for få. Derfor ble Tronds og Dags lag slått sammen med laget i årsklassen under. Det skulle vise seg å bli en gulloppskrift. I 2012 gikk «gullaget» fra seier til seier; jentene gikk helt til finalen i Norway Cup, de ble kretsmestere både innendørs og utendørs og vant vintercupen, der flere sterke østlandslag var med.

– Vi visste vi var blant Norges beste lag og kunne slå hvem som helst på en god dag, forteller Trond. I Norway Cup beseira birkenesjentene både de regjerende norgesmesterne Kongsvinger og Ballerup og Skovlunde fra København, som hadde vunnet alt de hadde stilt opp i.

– Det var kanskje den råeste prestasjonen, for de var virkelig gode! De var bedre fotballspillere enn oss, men vi gjennomførte perfekt og vant 1-0, minnes treneren med et smil. Når han blir bedt om å plukke ut et høydepunkt i trenerkarrieren er det derfor naturlig å trekke fram 2012-sesongen. Da var Birkenes-jentene så gode at de ble lagt merke til på nasjonalt nivå. Vi snakker landslagsuttak, og ikke bare én, men to spillere, fra samme Birkenes-lag!

– Vanligvis leiter vi etter kretslagsuttak der det står «Birkenes IL» bak spillere, men i 2012 sto det Birkenes IL bak spillere ved TO landslagsuttak, jenter 15 (Eline Glamsland) og jenter 16 (Amalie Snøløs), så det er klart 2012 var et høydepunkt!

Gjør noe riktig

2012-laget hadde ikke mindre enn fem spillere som gikk hele veien til Toppserien eller 1. divisjon; Kamilla Aabel, Anette Urdalen og Victoria Westberg i tillegg til nevnte Amalie Snøløs og Eline Glamsland. Men klubben har fostra flere gode jentefotballspillere etter dette. Tuva Hodne, som spilte for Amazon Grimstad, må nevnes, og de siste par åra har unge spillere som Kaja Bjelland og ikke minst stortalentet Johanna Fedeler gjort seg bemerka med uttak på krets- og regionlag. Birkenes IL må med andre ord gjøre noe riktig på jentesida, tenker vi. Det handler om trygghet og en god hospiteringsordning, tror Trond Endresen.

– Jeg tror grunnen til at for eksempel Johanna (Fedeler) er blitt så god, er fordi hun har hatt dyktige trenere som har brydd seg, og lagvenninner som har vokst inn i fotballen sammen med ho, og så har ho fått spille med jenter som er et par år eldre. Vi har hatt en god hospiteringsordning i Birkenes, der jentene får spille med gutta også, den må vi bare tviholde på!

Brenner for kvinnefotballen

Trond har sjøl lagt ned et betydelig arbeid for jente- og damefotballen, noe som har blir lagt merke til utenfor kommunegrensene. Forespørslene fra fotballkretsen om å ta ansvar for sonelag har imidlertid blitt høflig avslått.

– Hvor kommer det sterke engasjementet for kvinnefotballen fra?

– Det handler jo om at jeg sjøl har døtre, begynner treneren. Han innrømmer at han, i likhet med mange andre, ikke så hvor viktig og hvor god jentefotballen faktisk er, før han sjøl begynte å engasjere seg.

– Det er litt med fotballen som med hoppsporten i dette landet – folk er fordomsfulle, påpeker Trond.

– Der har jeg også vært, men jeg skjønte ganske tidlig at de som uttaler seg sterkest om hvor dårlig kvinnefotballen er, det er de som aldri har sett en kamp. Sånn er dessverre holdningen til jente- og damefotballen her i landet, og Norge havner i bakleksa. Vi er trege, vi skjønner ikke hva vi går glipp av.

Helt ulike forutsetninger

Damene er mye bedre enn folk tror, hevder ekstreneren, spesielt dersom du ser på de fysiske forutsetningene. Han viser til et forskningsprosjekt utført ved NTNU i Trondheim, hvor forskerne holdt gjennomsnittlig høyde og vekt for menn og kvinner opp mot størrelsen og tyngden på ballen de spiller med, størrelsen på målburene og banens lengde og bredde. Konklusjon var at dersom gutta skulle hatt samme rammebetingelser som jentene, så skulle de ha spilt med en ball på størrelse med en basketball, på en bane som var 86 meter brei og 130 meter lang, og målet skulle vært halvannen gang så stort som et vanlig fotballmål! Da Rosenborg-keeper André Hansen ble konfrontert med resultatene, skal han ha slått fast at da hadde han mista motivasjonen!

– Dette er forutsetningene jentene blir møtt med og som de blir målt på av de såkalte forståsegpåerne, så jeg synes jentene er steike gode når du ser på hva de faktisk gjør på en fotballbane, framholder Trond Endresen.

Rart å slutte

Når vi snakker med den avtroppende treneren har det gått ei uke siden han leda sin siste kamp. Det kjennes rart, innrømmer han.

– Jeg skulle gjerne vært med den gjengen der videre. Jeg har jo trent dem i seks år.

Det begynte med at han skulle finne en trener til det nystarta damelaget.

– Vi hadde vel ikke hatt damelag på tjue-tredve år. Men så fikk vi ikke noen trener til dem. Så da sa jeg «jeg får ta det, jeg, da». Så ble det seks år, ler han.

Det har vært seks fantastiske år, selv om det har gått opp og ned med både antall spillere og resultater. BIL-damene har imidlertid vært blant de seks-sju beste laga på Sørlandet hver sesong.

Likevel har det vært en kamp å holde laget i live.

– Det var vært tungt å begynne å telle spillere hver sommer, når spillere har reist på skole og sånt, og se om vi har nok til å stille lag, men vi har vært så heldige at vi har hatt noen spillere fra Lillesand hele tida, påpeker ekstreneren.

Viktig med seriøst opplegg

På landsbasis er det mer enn dobbelt så mange gutter som jenter som spiller fotball. Sånn er det i Birkenes også.

– Det er dobbelt så tungt å opprettholde et damelag som et herrelag, så det er kjempeviktig å ha et skikkelig apparat rundt damelaget. Heldigvis har vi det i Birkenes, framholder Trond Endresen. Arvtakeren Aanund Aamlid har trenerutdanning på universitetsnivå, og med et solid støtteapparat på plass i tillegg, er den avtroppende overbevist om at damelaget skal være i trygge hender. Og det må til, understreker han.

– Vi har få spillere, og selv om mange er med bare for gøy, så må det være et ordentlig opplegg rundt dem. De må kjenne at de blir tatt seriøst og satsa på. Du må ha et opplegg for både de beste, som ønsker å bli så gode som mulig, de som bare er med fordi venninna er med og de i midten. Det er utfordrende, men sånn må det være. Det er det som er forskjellen på å trene damelag og herrelag, og jeg har trent begge deler.

Skal utdanne nye trenere

Som trenerveileder forsvinner han dessuten ikke helt ut av birkenesfotballen, og kan sjøl være med å legge til rette for at laga har gode trenere. Veilederutdanninga tok han under koronapandemien.

– Det er en rolle som alle klubber har og som NFF satser på, forteller Trond. Han gleder seg til å utdanne nye trenere sammen med Glen Jørgensen, som snart er ferdig utdanna.

Planen er å starte med trenere for seksåringene, såkalt Grasrot 1-kurs.

– Det er et kurs for mammaer og pappaer som ikke trenger å ha spilt fotball engang, men de som har spilt fotball, lærer også mye av det. Klarer vi å inspirere til å gi den lille ekstra kvaliteten på hver trening, så hver trening blir litt bedre, så vil vi ha flere spillere til slutt, tror trenerveilederen, som lover å kjempe videre for jente- og damefotballen i Birkenes. Damelaget går noen tøffe år i møte med tanke på rekruttering, men klarer de å etablere et jenter 17-lag, vil det se lysere ut om enda noen år, tror han. Dessuten finnes det lyspunkter.

– Jeg ser med glede på trenerne rundt jentekulla som har begynt de siste åra. Der er det mye gode fotballfolk, så jeg tenker «heldigvis fikk de døtre» (latter). Men de første fem åra må vi jobbe knallhardt for å opprettholde damefotballen!

 

Fotballederen om Trond

Trond Endresens betydning for birkenesfotballen kan ikke overvurderes, mener styreleder Kjetil Aamlid i fotballgruppa i Birkenes IL.

– Trond har betydd veldig mye for birkenesfotballen, ikke bare som trener, men også i roller som styremedlem, sportslig leder og sparringpartner og koordinator for klubbens talenter og deres foresatte. Sportslig har han også fått veldig mye ut av spillerne og lagene han har jobba med, sier Aamlid til Birkenesavisa.

– Sølvlaget i Norway Cup i 2012 var spekket med talenter, og nå sist med damelaget som han har bygd opp. Han er også god på å bygge miljø, framholder han.

– Det er imponerende det han har fått til, og det har blitt lagt merke til langt utenfor klubbens grenser, påpeker styrelederen. Han trekker fram hilsenen lederen i Norsk Fotballtrenerforening, Teddy Moen, skrev før han gikk bort i mai i år. Her het det blant annet: «Trond er gull verd og en sann rollemodell som norsk fotball verdsetter og anerkjenner!»

– På vegne av fotballgruppa i Birkenes IL kunne jeg ikke vært mer enig, samtykker Kjetil Aamlid.