«Frøken Thora Nyhaven fyller 70 år torsdag 12.oktober. Det er få som er betre kjend i Birkenes enn henne. I omlag 50 år har ho vore sydame i heimbygda si og i alle desse åra har ho farta kring frå gard til gard. Utdanninga si fekk ho i Grimstad der ho lærde faget av ein slektning av seg. Så byrja ho 20 år gamal og reise kring på gardane og sy. Dagløna var ikkje stor den tida og lang dag var det – 40øre, det var alt.
Frk. Nyhaven er alltid velkomen til gards. Borna gled seg nok aller mest. Først får dei nye klær og så når dagens strev er slutt, fortel ho eventyr og slikt borna likar. Det er ikkje å undrast at dei ofte spør om ho ikkje snart kjem att. I dei siste vanskelege åra har ho vore til serleg god hjelp for husmødrene, for ho er ein meister til å få nytt av gamalt.
Frk. Nyhaven bur hos bror sin i Nyhaven, der ho og kjem til å feira 70 års dagen sin. A.n.»
Dette sto på trykk i Fevennen i anledning Thora Nyhavens 70årsdag den 12.oktober i 1950.
Da jeg leste intervjuet med Marita Aaboen Vik i forrige avis, kom jeg til å tenke på «gamle faster Thora». Ei gammel dame i mi slekt som var så heldig å få seg ei utdanning i ei tid prega av nød, sykdom og krig her i Norge.
Jeg kjente ikke Thora, ho ville vært 101 år da jeg ble født. Men jeg har hørt mye om denne dama, for alle de som kjente ho var så glad i ho. Ho bodde hele sitt liv i huset jeg også har bodd nesten hele mitt liv i. Med unntak av tida jeg studerte i Oslo og i Kristiansand, har jeg bodd på Birkeland mesteparten av livet. Jeg synes Birkeland er fint. Selv om jeg har utdanning fra UiA, har jeg blitt værende her i bygda. Jeg har selv fått barn og vil selvsagt oppfordre dem til å ta utdannelse og komme seg ut i den store verden. Det å utvide sin horisont litt, tror jeg alle har veldig godt av. Men så synes nå jeg det er godt å ha ei trygg havn som lille Birkeland å komme heim til.
Det aller viktigste når man velger sin utdanning er at man finner på noe man kan trives med. Vi er jammen heldige nå til dags, som har et valg!
SYSKOLEN. Bilde fra tante Kathrines syskole i Grimstad. Kathrine midt i bildet var Thoras tante og lærer. (Foto: Privat)
Da Thora levde, hadde de fleste kvinner ikke noe valg. Deres vei i livet var satt; de skulle gifte seg og få barn. Thora sa visst selv at ho ikke kunne få barn, og at det var derfor ho ikke ble gift. «Stakkars, gamle frøken Thora», var det nok mange som tenkte. Men jeg tenker nå at om man snur på flisa og ser situasjonen med nåtidas øyne, så var Thora ei av de heldige som fikk ta utdannelse som syerske og reise rundt å treffe mange forskjellige mennesker og få nye impulser. Jeg tror faster Thora hadde et vel så rikt liv som ugift, med storfamilien rundt seg her i Nyhaven alle sine dager, samt alle de ho hjalp gjennom sitt yrke.
