Til våren har Lasse Flakk gjennomført sitt andre fagbrev på fire år. Mekanikeren som nå er inne i sin andre periode som læring hos Bay Auto i Sørlandsparken, får snart også papirer som biloppretter.
21-åringen som bor i Ydderdalen hjemme hos foreldrene Trine og Einar Flakk, må trygt sies å gå i farens fotspor hva yrke angår. Hans far driver Einars Verksted, og er en kjent person i bygda når det kommer til skru på biler og bilcrosskjøring, gjennom mange år. Begge deler er sønnen også brennende opptatt av, noe også samtalene våre bærer preg av da vi treffer han i hjemmet.
– Jeg begynte på TIP ved Kvadraturen videregående skole i Kristiansand. På disse to første årene i skoletiden var jeg utplassert to ganger på Frydenbø (Volvo). Deretter fikk jeg læreplassen på Bay Auto (Ford), som bilmekaniker.
At det ble Bay Auto var nok heller ingen tilfeldighet for Lasse. Grunnleggeren av Bays Auto, Øyvind Bay Gundersen var en meget kjent motorsport utøver på 80 og 90-tallet. Hans far Einar Flakk, var med i teamet som skrudde på bilene til Bay Gundersen ved enkelte anledninger. I tillegg jobber en onkel på samme verksted.
– Da jeg var ferdig med læretiden som bilmekaniker og fikk beste skussmål som er «Meget» i karakter, som er det beste, var jeg usikker på hva jeg skulle. Jeg likte meg svært godt på Bay Auto, men akkurat da hadde de ikke plass til en bilmekaniker til. Da bestemte jeg meg rimelig fort å gå på to nye år i lære, nå som biloppretter.
– Normalt skulle jeg hatt ett år med teoretiske fag igjen, men det slapp jeg å ta på nytt og gikk rett i ny læretid, på Bay i Sørlandsparken. Da var det tilbake til ny oppstartslønn igjen, sier han med ett smil. Nå var definitivt ikke lærlingelønnen avgjørende for valget mitt. Forøvrig valgte jeg stigende lønn under den første læretiden, noe jeg har nå også.
– Dessuten får jeg nå flere ben å stå på, og et bredere kunnskapsfelt med to fagfelt innen samme næring.
– Rundt mai måned er jeg ferdig som biloppretter lærling, og skal opp til prøven min også i det faget, forteller den iherdige unge mannen.
– Jeg stortrives så mye på Bay Auto, og kan ikke få rost arbeidsmiljøet godt nok. Det er alltid hyggelig å komme på arbeid der humoren sitter løst og trivselen er god, forteller en bilglad kar. I tillegg må jeg få lov å nevne min lærlingansvarlig Åsmund Venheim, fra Høvåg, som har betydd mye for min skolering i tiden min i sørlandsparken. Han har vært utrolig flink.
– I tillegg jobber onkelen min Espen Hauge, fra Birkeland på Bay Auto, og har vært en fin støttespiller under skolegangen min.
Du er over middels interessert i biler, skruing og bilcross, har vi skjønt. Og så er det «kun» Ford som gjelder når vi kommer til bilmerker?
– Hadde jeg tenkt på andre biler hadde jeg blitt gjort arveløs, forteller han med latter. For pappa har det alltid vært Ford og kun det. Slik har det blitt for meg også, og jeg har jo samlet litt på eldre biler av samme merke, og han blir ivrig i stemmen.
– Jeg har tre veteranbiler, den ene en nyrestaurert Ford Granada (1983 mod), stasjonsvogn, en Ford Escort stasjonsvogn (1977 mod) og en Ford Fiesta (1983 mod).
– Så er du ikke så verst til å ratte en bil i høy fart på en bilcrossbane heller. Vi så deg i den siste A-finalen for herrer på Rugsland, etter å ha frakjørt 34 andre kjørere i heatene før finalen. Et imponerende løp der du ble nummer to bak Andre Tronstad.
– Jeg er jo liksom vokst opp i bilmiljøet. Pappa kjørte jo og min storesøster Lena kjører også, så jeg kom liksom til bak rattet i tidlig alder. Begynte å kjøre som fjorten åring på bane, og er siden bitt av basillen. Miljøet der er utrolig bra og så er det en felles interesse for både biler og kjøring. Det var gøy å ta den 2. plassen du nevner -det beste løpet jeg har kjørt så langt i karrieren.
– Er det litt dumt å spørre åssen bil du kjører på bilcrossbanen?
– Ja det kan man trygt si, forteller han med en god latter.
– Naturlig å spørre deg om du ønsker å ta over for din far Einar, når han ikke ønsker å drive verkstedet sitt lenger?
– Nei det har vi vel aldri diskutert noe enda. Litt tidlig å si noe om er det også, for først vil jeg bli ferdig med den siste læretiden min. Deretter å få jobbet litt og få mer erfaring. Dessuten kreves det en del andre sertifiseringer å drive verksted i dag. Så det får ligge litt i fremtiden enda, forteller en hyggelig ung mann fra Kvernhusmonen ute ved Birkenes kirke.
Da vi drar fra Lasse. er det ikke til å unngå å legge merke til bilparken i tunet hos familien Flakk. Ford på Ford i ulike varianter, nye og gamle – og en gammel Opel. Men den tilhører kveldens besøk.
