Fra Pennsylvania til Modalen

Kjører man nedover mot Lillesand, så er det sikkert mange som har lagt merke til det siste lille hvite huset før kommunegrensa. Da har man kanskje også sett at det er kommet nytt liv i huset, og at både hus og hage har fått en ansiktsløfting.

Birkenesavisa avlegger Modalen et besøk, og blir varmt tatt imot med deilig middag av den norskamerikanske familien Jennings. Familien består av Ingunn, Dave, og deres to barn Isak og Sofie. Isak går i femte klasse, mens Sofie går i tredje klasse. Familien flyttet inn i huset for ett år siden og har brukt mesteparten av ledig tid til å renovere plassen. De kom til Norge  fra Pennsylvania i USA i august 2020. Først bodde de ett år i Randesund, før de så flyttet til Modalen i Birkenes.

– Det er ikke helt tilfeldig at vi havnet i Birkenes, røper Ingunn, som kjente godt til bygda fra tidligere. Min stefar Helge Seland og mi mor Marianne har bodd mange år på Birkeland. Jeg bodde litt hos dem på Have innimellom, og har også jobbet i hjemmesykepleien i kommunen, forklarer hun.

Ingunn vokste opp i Øvrebø, før hun flyttet til Vennesla, og hybellivet da hun begynte i videregående. Dave og Ingunn møttes gjennom misjonsorganisasjonen Ungdom i oppdrag (UIO) i 2009.

– Dave var i Tromsø, og jeg på Grimerud. Vi traff hverandre og det slo gnister, sier Ingunn.

Den første tiden hadde de et avstandsforhold på Skype og e-post, før Ingunn reiste til Texas og var «nanny» for sin kusines barn. Da kom Dave og besøkte henne, og de fant fort ut at forholdet var verdt å gå for. Så ble det bryllup i USA, og flytting til Indonesia, hvor de bodde på en øy i fire måneder.

– Vi flytta med alt vi hadde. Vi hadde så tenkt å prøve flere plasser, reise en del for å utforske. Men jeg ble gravid, og var ganske dårlig, dermed bar det tilbake til USA igjen, forteller hun.

Mens Ingunn har bakgrunn i hjemmesykepleien så gikk Dave rett ut i yrkeslivet etter High-school. – Det er veldig dyrt å gå på skole i USA, og veldig lett å få jobb uten utdannelse, forteller han om det valget. Dave har bakgrunn som hvitevarereperatør, men jobber nå for Ferda i Grimstad som tekniker. Der klargjør han bobiler og campingvogner.

Dave avslører at han har stor forkjærlighet for mat og matlaging.

– Min hobby er mat, og drømmen er å ha ei matvogn, hvor jeg kan tilby donuts og muffins. Det er gøy å prøve nye ting og mikse mat sammen, sier han.

Lengsel til Norge

– Under koronaen var vi mye hjemme – vi tenkte, hva skal vi gjøre nå? Da modnet tanken seg om å flytte til Norge. Det var riktig tid å flytte. Trivdes godt USA, men jeg har familien her, og kjente en lengsel til Norge, sier Ingunn.

Det var også i siste liten de flyttet til Norge. Allerede dagen etter at de reiste så stengte grensene til Norge.

– Jeg fikk jobb i hjemmesykepleien når jeg kom til Norge. Både jobb og bosted måtte ligge til grunn før vi reiste til Norge, sier Ingunn.

– Nå er vi her og trives godt. Både vi og barna. Sofie er aktiv i kor og korps, mens Isak har fotball og korps. For vår del blir det mye kjøring av ungene og mye jobb på huset og tomta, forteller de.

– Vi fikk umiddelbart god kontakt med familien Appleyard på Senumstad, og har en bibelgruppe sammen med dem, sier de, og legger til at troen deres er en viktig del av livet deres. Ingunn er veldig glad i å synge, og skriver også sanger selv. I USA sang hun i et band, og har vært med i flere lovsangsteam.

Forfalt og overgrodd

Da de overtok huset i Modalen var tomta overgrodd, og det 150 år gamle huset bar preg av å ikke ha vært gjort noe særlig med på 60 år.

– Vi har pusset opp hus tidligere og hadde erfaring med det. Huset her var en rimelig inngangsbillett til boligmarkedet. Vi er ganske «handy» begge to, og fant ut at vi ville gi huset et forsøk, og investere tid og penger i det. Det var mer som ei hytte her, men vi så et potensiale. Det er fortsatt mye som gjenstår, men det går absolutt rette veien, sier de.

De forteller at første vinteren var utrolig kald, og at de fyrte heftig hele vinteren. Nå er huset etterisolert, vinduer er skiftet, og en levegg er kommet opp.

Familien har flere planer med huset. Et gjerde mot veien og trafikkstøyen, og en garasje er under planlegging, og litt påbygging slik at barna får bedre plass.

Omstilling

– Jeg er glad jeg er her, men det var vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg tok lett på det å finne meg en jobb. Det tok meg ett år, og vi levde på oppsamla midler. Jeg måtte lære kultur og hvordan ting fungerer. Det var en større prosess enn jeg var forberedt på, forteller han, og legger til at han elsker naturen, sjø og fiske, og at de har en liten båt.

– Ellers er det mye hyggelige mennesker her, og vi føler oss godt tatt imot. Jeg visste det var vanskelig å møte nye folk, men føler det har gått greit, sier han.

De savner ikke så mye på Birkeland, men håper å finne seg enda bedre til rette og få en større vennekrets.

Ingunn på sin side har engasjert seg en del i hagearbeidet.

– Det er min første hageerfaring, og jeg er ikke vant til det. Min mor og stefar har hjulpet oss godt på vei, og har kommet med blomster og planter. Det er gøy å prøve. Nå dyrker vi gulrot, tomater, poteter og gresskar, sier hun.

Familien har nå også fått selskap av tre kaniner, seks høner og en katt.

– Vi setter pris på å være mye ute i naturen. Det er spennende å se spor etter elg rådyr og gaupe, sier Dave som drev mye med jakt i USA. Han tok nylig jegerkurs, men grunnet problemer med norskforståelsen av spørsmålene så klarte han ikke testen. Den vil han ta på nytt igjen, og håper det kan bli aktuelt å gå på jakt igjen.

–  Her føler vi oss nære til det meste, og har naturen rett utenfor døra, sier Dave fornøyd.