Lørdag 24. juli ble det arrangert stor Slåttedag på Vesterhus i Høvåg. Denne dagen ble i år som i fjor sterkt dominert av birkenesinger. Hestekarene fra Aust-Agder Dølahestlag stod for slåtten, mens spelemannslaget Strøge´ deltok med musikalske innslag.
Slåttedagen ble varm for både dølahester og folk, men jobben ble gjort på behørig vis.
Mange var møtt opp, og en stor andel var med og fikk prøvd seg på hesjing. Noen for første gang, mens andre hadde minner fra hesjing langt tilbake i tid.
ERFAREN. Svein Raen skulle på padletur i skjærgården, men ville gjerne gjenoppleve arbeidet med hesjing.
En av disse var Svein Raen. Han var egentlig i området for å padle med kanoen, men da han fikk nyss om arrangementet ville han gjerne få det med seg før han inntok det våte element.
– Det er veldig moro å få oppleve dette, og få se en gammel hesteslåmaskin i drift igjen, sier han.
Svein er ikke ukjent med hesjing. Han forteller at han tidligere i år har satt opp tre hesjer på Steane ved Bjorvand. Han var også mye med på hesjing i barndommen på Tjønntveit på Mosfjellheia.
MUSIKK TIL ARBEIDET. Spellemannslaget Strøge´ var denne gang representert ved Stephen Purvis (til venstre), Kjell Eirik Stoveland og Tor Tveide.
Det er Halvard Vesterhus som inviterer til Slåttedag for andre året på rad, og han tenker at arrangementet gjerne blir en fast tradisjon.
– Hvorfor gjør du dette?
– Det er for å vise neste generasjon hvordan arbeidet på gården ble gjort. For min egen del gjenskaper det min oppvekst. Vi slo nesten 35 dekar før med hesteslåmaskin, og det var jobb for oss hele sommeren, sier han, og er godt fornøyd med arbeidet dølahestlaget legger ned i hesjinga.
HESJING. Fra venstre ser vi Odd Kylland, Steinar Svendsen og Nils Vidar Østerhus. – Alt skulle jo hesjes før, og det er en effektiv måte å tørke høyet på, sier Østerhus. Det var en sosial ting før. Naboer kom ofte og hjalp når de så ting var på gang. Slik er det ikke lenger, legger han til.
Her får de vist frem gamle redskaper og arbeidsteknikker. Hesten drar slåmaskinen gjennom store deler av dagen, og de som vil får prøve både ljå og sigd. Når slåmaskinen kom på 1860-tallet var den en revolusjon, og den ble brukt helt til traktoren overtok mer og mer. Men mange hesjet på 60 – og 70-tallet.
Silje Roland Aanesland, leder for Dølahestlaget, var ei av dem som stod på med vaffeljernene og kaffeservering i matteltet, og det ble en riktig hyggelig dag for de vel 100 fremmøtte. For de minste var det også mulighet for en liten ridetur på blant annet Henrik «Dick» Smiths, Vetle Rauen. Det slo veldig godt an, og barna fikk en flott opplevelse høyt oppe på de staselige arbeidshestene.
– Hvorfor er dere her? – For å vise gamle tradisjoner, men og hestene våre. De som kan de gamle tradisjonene er en utdøende rase. Dølahesten er i seg selv truet og vi vil gjerne holde opp interessen for den. Vi deltar på både slåttedager og skogsdager, men nå under koronaen har det vært mindre, sier Silje, og berømmer Halvard Vesterhus for et veldig godt tilrettelagt arrangement. – Det er bare gøy når vi kommer til ferdig dekket bord her, skryter hun.
HESJA. Rudolf «Babben» Salvesen i full sving med å tvinne ståltråden på hesja.
Rudolf «Babben» Salvesen er en av mange birkeneskarer som har møtt opp for å lære bort hesjetradisjonene. Den eldre sjømannen har vokst opp med hesjing, og har jobbet mye med hesjing på gården på Ås.
– Det er en godt og velprøvd måte å tørke høyet på. Før sa vi at når høyet var oppe på hesja var det halvveis inne. Han er godt vant med hesjing, og hadde det i mange år som sommerjobb i Reddal fra 15-års alderen.
LJÅ. Det er ikke så mange som er vant med å bruke ljå nå til dags. Henrik «Dick» Smith viser at teknikken fortsatt sitter.
– Hemmeligheten er at hesja står støtt, forteller Henrik «Dick» Smith. Staurene står ikke snorrett, men ut og inn annenhver gang. Når det kommer på vekt trekkes de inn mot sentrum. Med god tørk så trenger hesja ei uke. Har man hesjet ordentlig så tar det øverste laget godt av for regnet. Det skal regne veldig mye for at dette skal bli ødelagt, sier han.
