Virus: Slik ble de oppdaget

De florerer blant oss, selv om vi ikke kan se dem. Virus finnes overalt der det er liv, og har sannsynligvis eksistert like lenge som levende celler. På 1890-tallet ble virusene oppdaget – takket være en syk tobakksplante.

De bitte små mikroorganismene vi kaller virus, står bak mange av de viktigste sykdommene gjennom historien, i tillegg til ufarlige plager som vorter og forkjølelse. Det var på 1800-tallet virus ble oppdaget for første gang.

– En uforklarlig sykdom på tobakksplanter gjorde at russeren Dmitrij Ivanovskij begynte å gjøre forsøk med plantene, forteller smittevernsforsker Jörn Klein.

Klein er førsteamanuensis i smittevern og mikrobiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge, og er ekspert på epidemiologi og hygiene.

– I 1892 forsøkte Ivanovskij å filtrere ut det han trodde var sykdomsbærende bakterier fra essens høstet fra tobakksplanten, fortsetter Klein. – Han brukte et bakteriesikkert filter, for så å overføre essensen til friske planter.

Ivanovskij la merke til at de friske plantene ble syke av denne essensen, til tross for at bakteriene var filtrert vekk.

– Ergo måtte det finnes noe som var mindre enn bakterier som kunne forårsake sykdom, forklarer Klein.

Parasitt

Seks år senere gjorde nederlenderen Martinus Beijerinck den samme oppdagelsen. Han kalte smittestoffet for «en smittsom, levende væske» og ga stoffet navnet «virus». Beijerink fant også ut at viruset er en obligatorisk parasitt . Det betyr at viruset ikke klarer å leve på egen hånd.

– Denne oppdagelsen markerer begynnelsen på virologiens historie – det vil si den vitenskapelige studien av virus og infeksjonene de forårsaker, forteller Klein.

Oppdaget dyrevirus

Etter funnene til Ivanovskij og Beijerinck begynte flere å interessere seg for det nyoppdagede smittestoffet. Flere gjorde lignende oppdagelser, og snart ble det klart at virus fører til mange ulike sykdommer både hos planter og dyr – og at det finnes svært mange typer virus.

Det første vellykkede forsøket med et dyrevirus ble utført av de tyske legene Friedrich Loeffler og Paul Frosch.

– I 1898 påviste de at munn- og klovsyke skyldes et smittestoff som ikke stoppes av bakteriefiltre, forteller Klein. – Kort tid etter ble det oppdaget at gulfeber skyldes et tilsvarende smittestoff.

Virus kan gi kreft

Etter Loeffler og Froschs oppdagelse ble det påvist flere andre dyrevirus. Den danske veterinær- og legeduoen Vilhelm Ellermann og Oluf Bang var de første som assosierte et virus med leukemi:

– I 1908 rapporterte de om de om vellykket overføring av kyllingleukemi fra syke til sunne kyllinger, forteller Klein.

To år senere viste den amerikanske legen og virologen Peyton Rous ved Rockefeller Institute i New York at kreftsvulster hos kylling kunne overføres med virus.

– Dette var de første indikasjonene på at noen virus kan forårsake kreft, sier Klein.

Etter funnet fikk Rous tilnavnet «tumorvirologiens far». Han fikk også selve viruset – Rous’ sarkomavirus – oppkalt etter seg.

Bakterieetende virus

Eksistensen av virus som infiserer bakterier, ble først anerkjent av den engelske bakteriologien Frederick Twort i 1911.

– På den tiden arbeidet Twort med kukoppevirus og fant ut at virusene vokste i bakteriekulturer, forklarer Jörn Klein.

Senere, i 1917, gjorde den franskcanadiske mikrobiologen Félix d’Herelle samme oppdagelse.

– d’Herelle kalte disse virusene for bakteriofager, altså bakterie-etere, forteller Klein. – Med andre ord har slike virus bakterier som vert.

Bakterier kan lett dyrkes i kultur. Derfor førte dette til en eksplosjon av virologiforskning.

– Det viste seg at bakteriofager var årsaken til flere kjente sykdommer, sier Klein. – I 1926 fant man for eksempel ut at skarlagensfeber er forårsaket av en bakterie som er infisert av en viss bakteriofag.

Virus er livsviktige

Andre halvdel av 1900-tallet var virusoppdagelsens gullalder. De fleste av de 2000 anerkjente tilfellene av dyre-, plante- og bakterievirus ble oppdaget i løpet av disse årene.

På 1900-tallet skjedde det dessuten flere virologiske gjennombrudd i form av vaksiner.

– I 1938 kom gulfebervaksinen, og i 1954 fikk vi vaksine mot polio, forteller Jörn Klein.

Vaksinering var i utgangspunktet noe kontroversielt, men likevel ble vaksiner mot kopper brukt over nesten hele verden på 1800-tallet, lenge før man forsto sammenhengen mellom virus og smittestoff.

– Koppevaksinen førte til at koppevirus hos mennesker ble fullstendig utryddet i 1979, sier Klein.

Retrovirus

I 1983 oppdaget Luc Montagnier og teamet hans ved Pasteur Institute i Frankrike et retrovirus som fikk betegnelsen HIV.

– Retrovirus er i utgangspunktet fiender av kroppen, men menneskekroppen er også i stand til å bruke retrovirus til sin fordel, forklarer Klein. – For eksempel er det to aktive retrovirus i morkaken, en oppdagelse som ble gjort på 1970-tallet.

For rundt 40 millioner år siden ville disse virusene gjort oss syke – men på et tidspunkt i evolusjonen klarte menneskekroppen å stoppe denne invasjonen fra innsiden, ved å «skru av» virusgenene.

– Det viste seg at det ikke er tilfeldig at det er to aktive retrovirus i morkaken, påpeker Klein. – Retrovirus har en egenskap som gjør at viruset og vertscellen blir koblet sammen. Kort forklart gjør denne sammenkoblingen at næringsstoffer kan transporteres effektivt fra morens blod til embryoet i livmoren.

Cellelaget som dannes ved denne sammenkoblingen, beskytter også mot infeksjon fra andre typer virus. Dette betyr at virus faktisk er livsviktig for oss.

– Det siste århundret har forskere gjentatte ganger endret syn på hva et virus egentlig er for noe, men i dag blir virus ansett som grunnleggende for alt liv og som framdriver av evolusjonen, konstaterer Klein.

Oda Tømte