Nå er vi sinna og fortsatt ganske bekymret.
Det er ganske naturlig at man tyr til fysisk rydding når man føler seg litt småstresset av hele korona-situasjonen. Det er selvfølgelig også helt greit å begi seg ut på ryddeoppdrag. Men bare ikke forvent at du kan levere det hos oss med det samme. Det som ikke er greit er at vi, som nå virkelig står på for å sikre en jevn, langsiktig og forsvarlig avfallsinnsamling, må bruke masse tid på de veldig få som er overbevist om at de er de eneste menneskene på kloden.
Vi prioriterer for harde livet for øyeblikket for å kunne tilby gode tjenester i et langt perspektiv. Tiden vi er inne er preget av behov for kjappe beslutninger, og da vil det høyst sannsynlig bli tatt dårlige avgjørelser. Det står vi godt inne for, så lenge vi vet at avgjørelsene blir tatt for å sikre at avfallet til hver enkelt blir tatt godt vare på i det lange løp.
Heldigvis viser de aller, aller fleste stor forståelse for de avgjørelser som blir tatt. De respekterer det faktisk også. Men så har vi det lille, men ganske støyende mindretallet, som tar mye av alles tid. De som mener at det er viktigere at de får tømt sitt hageavfall eller kastet sin gamle bokhylle, enn at vi klarer å ha et tilbud til noen som virkelig trenger det.
Vi har sett oss nødt til å stenge blant annet Tollnes Miljøstasjon for å kunne opprettholde en god beredskap. Da føles det utrolig unødvendig at vi nå må bruke tiden på rydde opp etter noen egoister som absolutt må bli kvitt sine gamle Conan-blader utenfor Tollnes miljøstasjon. Jeg er ganske overbevist om at også den gamle komfyren kunne blitt stående på sin gamle plass en god stund til.
Vær så snill, tenk litt på andre enn deg selv. Når du kaster noe, så er det andre som må rydde opp etter deg.
Med en sinna hilsen til de som ikke bryr seg, og en stor takk til de som faktisk bryr seg
Johan Jørgen Fossli
Daglig leder LiBiR IKS
