TRINE VOLLAN

Foreldre: Aud og Gudmund Vollan.

Gift med Zelalem Mengistu og har barna Johannes og Abraham.

 

Hva jobber eller driver du med der du bor nå?

Jeg er sykepleier og har jobbet noen år på sykehus (Rikshospitalet) og mange år i eldreomsorgen, før jeg tok helsesykepleierutdanningen i 2002. Jeg har jobbet i skolehelsetjenesten og på helsestasjon for ungdom. Nå jobber jeg på Østensjø helsestasjon, med de minste barna og deres foresatte. Vi går på hjemmebesøk allerede i svangerskapet for å bli litt kjent før barnet blir født. Jeg brenner for det forebyggende arbeidet og tidlig innsats i de sårbare familiene. Barndommen varer livet ut – og går i generasjoner. Det er en trivelig og til tider krevende jobb. Absolutt en meningsfull jobb. På fritiden liker jeg å lese, strikke, praktisere yoga og meditasjon, være ute i naturen og sist, men ikke minst hagen. Dette året har det vært utrolig deilig å gå ut i hagen i ledige stunder. Det er en god avkobling fra stress og mas og covid-19. Det å så et lite frø og følge det til jeg kan høste grønnsaker og supplere i matlaginga mi, gir mye glede og overskudd. Jeg har i løpet av de siste tre åra opparbeidet meg en solid kjøkkenhage. Nå leser jeg meg opp på kunsthistorie og drømmer om et lengre opphold i Italia når vi har en trygg vaksine og god kontroll på pandemien.

Når flytta du fra Birkeland?

Jeg flytta til Bergen da jeg var 17 år (1978). Jeg gikk et år på folkehøyskole og jobbet et år i Bergen. Jeg har bodd på Birkeland i perioder etter det.

Har du bodd andre steder enn nå, etter at du flytta?

Jeg har bodd mange fine steder: Bergen, Kristiansand, Risør, Arendal, Oslo, Firenze. Jeg gikk på husflidskolen i Risør, Sykepleierhøyskolen i Arendal, studerte italiensk og kunsthistorie i Firenze.

Hvorfor flytta du fra heimbygda?

Hovedgrunnen til at jeg flytta var utdannelse og jobb.

Har du noen minner fra Birkenes?

Jeg har mange gode minner fra Birkeland. Jeg hadde på mange måter en fri, trygg og god barndom. Det var mye frilek og noen plikter. Det var mange barn i alle aldre som møttes i Lunden (borte nå, men Lunden lå mellom bedehuset, Rasmussen og oss, A. Vollan). Det var ballspill, gjemsel, klinking og kasting på stikka. Da vi var for små til å være med på dette, holdt vi på med «våre egne greier». Trehjulssykkel og tråbil, dukker osv. Om vinteren spente vi på oss skia hjemme og vi gikk på ski på Tobias jorde. Rant på akebrett og rattkjelke i Skolebakken. Jeg husker et år det var spesielt mye snø og vi hoppet bare rett ut fra verandaen i stedet for å gå trappa. Nå lakker det mot jul og da velger jeg noen desember minner. Jeg likte meg godt på arbeidsstua på kommunelokalet. Det var noen damer som organiserte et juleverksted hvor vi barna kunne lage julepynt og små julegaver. Jeg vokste opp over og i butikken A. Vollan. Familieliv og butikk gikk hand i hand. Betjeningen var nesten som familie å regne. Vi ble tidlig med i et arbeidsfellesskap og det falt seg naturlig å hjelpe til. Allerede før skolestart løp jeg ærend for pappa på post og bank. Jeg bar et nett med kontanter og vekslet penger og betalte regninger. Jeg rakk ikke opp til disken, men ble ekspedert. Det var stas å pynte butikken til jul. Dette skjedde lørdagen før første advent. Da var store og små i sving. Betjeningen ble igjen etter stengetid og vi holdt på til vi var ferdige. Mormor kokte lapskaus. Det var mye latter og moro og et skikkelig arbeidsfellesskap. Vi pyntet med glitter, kuler og klokker. Jeg hadde bl.a. som oppgave å stille ut og dekorere i vinduene. Da var det å finne fram leker og pyntegjenstander jeg tenkte ville slå an dette året. Og til slutt var det å bli med pappa på lagerloftet og hente den fine nissen. Det var høytidelig. Dagen etter kom alle barna fra søndagsskolen og de stimlet seg sammen foran vinduet for å se på utstillingene og nissen som kunne bukke. I tenårene ble jeg interessert i hest og lånte hester på diverse gårder, før jeg fikk min egen hest. Vi var flere som hadde hest på stall på Øvre Birkeland hos Spilling. Jeg tilbrakte mye tid på hesteryggen og i stallen. Vi organiserte ridekurs og tur ridning. Det var ei fin tid.

Noe du setter spesielt pris på med heimbygda?

Jeg er veldig glad i naturen i Birkenes. Skau og hei. Elver, fosser og vann. Mine to sønner hadde sommerjobb i Kristiansand dyrepark flere somre fra 2009-2013. Da begynte vi å gå etter «poster» og på toppturer med mamma og Marit Tobiassen. Det var en fin aktivitet på tvers av generasjoner. Jeg er imponert over alt frivillig arbeid som er lagt ned i å rydde og merke stier og steder. Og jeg er veldig glad for at det ble varig vern av Tovdalselva. Det er så fint å gå på barndommens stier igjen. Turer som pappa tok meg med på.

Noe du savna eller skulle ønske var annerledes i Birkenes?

Jeg skulle gjerne sett at A. Vollan ble restaurert tilbake til sånn det ble bygd for 100 års siden. Et bilfritt sentrum hadde også vært fint.

Har du fortsatt familie /venner her?

Ja, heldigvis har jeg fortsatt familie og venner på Birkeland. Mi mor bor på Digerhaug. Fetter Andreas bor i Møllebekken. Så har jeg Inger og Salve i Slogedalen. Jeg traff dem da jeg var heime i oktober. Jeg fikk meg også et bad på badeplassen sammen med gode naboer fra barndommen. Karin og Magnhild Rasmussen.

Når besøkte du heimbygda sist?

Jeg besøkte mi mor i oktober. Skulle gjerne reist til Birkeland oftere, men denne vinteren begrenser det seg på grunn av covid-19.