Pensjonist med biinntekt

Knut Birknes ville gjerne ha en hobby når han ble pensjonist.

Den pensjonerte ingeniøren, fyller nå mye av tiden med sine 24 bikuber, og har innredet et slyngerom i låven like ved Birkenes kirke.

– At det ble bier er vel ikke helt tilfeldig. For mange år siden, tilbake på 70-tallet, jobbet jeg i Oslo. Jeg hadde en kollega som drev med bier og var levende opptatt av det. Om vinteren pratet vi ski, men når våren nærmet seg pratet vi mye om bier, og interessen var fanget. Men det skulle likevel gå mange år før jeg startet opp, sier Birknes.

Han begynte i 2003, og har siden den gang bygd opp driften til å kunne bli en grei hobby nå i pensjonisttilværelsen.

4H-prosjekt

I år har birøkteren fått god hjelp fra barnebarnet Ingeborg Birknes og kameraten David Johnsen. De to og har i år valgt bier som spesialoppgave i 4H. De to 14-åringen har vært aktive 4H-ere i henholdsvis tre og fire år.

Ingeborg har tidligere fordypet seg i ender, rotter og kalkun, mens David har hatt trehytter og tekniske installasjoner som hovedoppgaver. De er begge skjønt enige i at biene er det mest spennende prosjektet så langt.

– Vi følger med på arbeidet gjennom hele sesongen. Vi startet med en plan, og skriver om hva som skjer, og under oktoberfesten i 4H presenterer vi arbeidet, og vår egenproduserte honning, sier David.

Samme type bier

På Birkenes er det ekte nordiske, brune bier. Det er arbeidsomme bier som produserer mye honning. På Birkeland er det flere som driver med bier. Både på Flakk, Håbbesland og i Nordåsen er det biefarmer.

– Vi har alle samme typer bier, og det er nærmest en forutsetning. Det er plass til flere birøktere her, men da bør de ha samme bietyper. Om man velger en annen bierase kan man få bier med dårlig gemytt, og ødelegge for både naboen og seg selv, sier Birknes.

Siden 1980-tallet er antall kuber i Norge blitt halvert. Nå regner man at det er omtrent 40.000 kuber i landet. Disse produserer om lag 1.300 tonn med honning, men det tilsvarer bare omtrent halvparten av behovet. Det gjør at det må importeres store mengder honning til landet.

Det er blitt en økende interesse for birøkting. Mange driver med det, men de fleste er på hobbybasis, slik som Birknes, og har få kuber. Det er få heltids birøktere på landsplan. Man regner med at 250 kuber tilsvarer ett årsverk

– Det er en del arbeid med bier, og det er et bånd om sommeren. Man kan ikke ta ferie selv i den mest hektiske perioden, forteller Birknes.

Innhøsting

Vi får være med dem når de tar inn ei skattekasse. Skattekassen er den delen av kuben hvor honningen blir lagret. En bikube har ofte flere kasser stablet på hverandre. Det er i hovedkassen i første etasje alt starter. Den kassen kalles yngelrom. Her bor dronningen og tilbringer mesteparten av sitt to-treårige liv med å legge egg.

De 50.000 til 60.000 arbeidsbiene som kan ha tilhold i hver kube produserer honning i rammene i de øverste etasjene. Så fort en etasje er full så settes en ny kasse øverst. Det er viktig å sørge for at de alltid har nok plass til produksjonen. Blir det for trangt for dem kan de føre til at de svermer, det vil si forlater kuben, på utkikk etter et nytt hjem.

Før vi går ut utstyres vi med en beroligende røykbelg, heldekkende drakt, hansker og nett rundt hodet.

– Det er viktig å beskytte seg. Helt sikker er man ikke uansett. Jeg er blitt stukket ganske mange ganger. Jeg tror ikke på den birøkter som sier han aldri har blitt stukket, sier Birknes.

Tømmer kuben

Dagen før vi tømmer bikuben har Birknes satt inn en sluse som lar biene kom ut, men ikke inn igjen. De trekker da inn i ynglekuben nederst og etterlater skattekassen tom. Det letter arbeidet betraktelig når denne skal tømmes.

Tømmingen av kassen for bier har fungert nesten perfekt, og det er bare noen få etternølere igjen i kassa. De unge 4H-erne tar opp ramme etter ramme for å inspisere dem. Noen av rammene er smekkfulle av honning, og der har biene startet arbeidet med å legge et tynt vokslag over for å forsegle honningen.

Produksjonen varierer fra kube til kube og fra år til år, men ofte dreier det seg om 25 til 30 kilo per kube.

– Jeg har hørt noen har fått 80 kilo, men det meste jeg har fått i en kube er vel 60 kilo, sier Birknes, og legger til:

– Honningen er vinterprovianten deres. Når vi tar den får de igjen en sukkerlake som erstatning. Den har vist seg bedre som vinterproviant.

Todelt

Biene til Birknes har en todelt sesong. De våkner til liv i april, litt avhengig av temperaturen. Da har han bikubene plassert like ved Birkenes kirke. Den første delen av sesongen henter biene nektar og pollen fra selje, løvetann og frukttrær. Når denne sesongen er over i midten av juli samles honningen inn, slynges og selges som blomsterhonning.

De neste to månedene er det røsslyngen som blomstrer. For å få god tilgang til lyngen flyttes bikubene denne perioden. For Birknes sin del er det området rundt Ogge som gjelder. Lynghonningsesongen avsluttes i september.

– Det er også mulig å spesialisere det enda mer. For eksempel bare la de produsere under bringebærblomstringen. Men det er mye arbeid, for da må vi sanke inn, og slynge honningen før neste periode begynner. Dermed blir det ofte til at man bare deler sesongen i to, sier Birknes.

Dvale

Så er det noen måneders dvale. I en kald vinter er det bienes oppgave å beskytte og varme dronninga. De ligger tett i tett rundt dronninga og bytter på å ha den kalde jobben ytterst i klynga. Mens biene stort sett klarer seg selv går vinteren ofte til vedlikehold av utstyr for birøkterens del.

Birknes har også prøvd seg litt på dronningavl. Nå venter han ti dronningbier i posten, og er spent på hvordan de vil utvikle seg. Ei god dronning betyr mye for resultatene av kuben. Den kan gjerne leve i to til tre år, men man må skifte den ut før om den ikke produserer nok nye bier. For en arbeidsbie er ikke livet så langt, de dør stort sett i løpet av sesongen.