Været skifter fort og brutalt nå.
Det føles muligens verre enn det egentlig er, fordi det var så fint og varmt før det snudde, men huff så kaldt. Jeg fyrer i ovnen, og ser altså snø og sludd komme ned fra oven. Jo takk, det var mai du skjønne milde, det. Den eneste trøsta er det gamle ordtaket om at mai kulde gjør bondens lader fulle. Det hadde ikke gjort noe med en skikkelig avling i år. Grønn plen uten brune flekker slik som i fjor, og poteter nok til heile vinteren. Jeg tror jeg venter med å sette poteter til det ikke kommer snøbyger.
Ellers er det faktisk heilt utrolig nydelig ute når temperaturen går oppover på dagene. En fin og litt varmere morgen for noen dager siden kunne jeg høre at kirsebærtreet blomstra da jeg kom ut. Det var fullt av bier og humler som kosa seg oppi der. Det var en nydelig opplevelse. Noe som fikk meg til å se litt lenger opp og ikke bare på ugress og opprydding i alt som bruker å være nødvendig på denne tida av året.
Men etter det var jo kulda tilbake, så det blir spennende å se om de blomstene klarer å bli til frukt likevel. Det skulle ikke forundre meg, for naturen er heilt fantastisk til å ordne opp og komme seg igjen etter tilbakeslag.
Det er verre med alle de blomstene og andre plantene som egentlig ikke hører hjemme i vår natur, de klarer ikke alltid slike værskifter uten hjelp. Jeg har satt ut planter om morgenen for at de skulle få sol, og fått hastverk med å få dem tilbake i varmen temmelig mange ganger nå. Det blir litt som å drive flyttebyrå når det står på. Noen blir for store og må ha en annen plassering, og blir kjempelange og det er ikke flere steder å være før det er tid for å ut. Det er akkurat det samme hvert eneste år, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg stresser meg opp. Plantene tar seg inn igjen når forholdene blir bedre, og i mellomtida får jeg bare flytte dem rundt og vente på bedre tider.
Inni skogen er det stille og fint, og der går jeg med plenrive og raker myrgress og lauv fra i fjor. Det blir stappa i sekker og dratt hjem der det blir flott jord-dekke og en verdifull ingrediens i komposten, Underst er det allerede begynt å bli omsatt til jord, og det er nok fullt av de rette bakteriene for å få til det mikrolivet som plantene er avhengig av for å vokse og trives.
Og der i skogen ser jeg at bregner og ormegress kommer opp av jorda, med spiraler som langsomt kommer til å rette seg ut og bli til stengler med blader på. Og blåbærlyngen holder på å få blader og det er bare dager om å gjøre før den blomstrer. De små blomstene smaker godt, med en søt og god nektar inni. Men det er godt med blåbær når de er ferdige også, så det er best å ikke tømme heiene for alle blomstene!
Det bringer meg selvfølgelig tilbake til været som er det aller viktigste for både hager og det som klarer seg selv ute i naturen ellers. Men denne frosten kom da frukt-trærne begynte å blomstre, og så var det regnet som hindrer insektene i å bestøve dem. Men her er ikke alt heilt klart til blomstring ennå, så kanskje det blir annen slags frukt som klarer å få noe ferdig. Så lenge det er liv er det håp!
