På den nasjonale refleksdagen i dag er det grunn for å minne om at bruken av refleks redder liv.
Målet i «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet» er at 40 prosent skal bruke refleks i byer og tettsteder. I tettbygd strøk bruker kun 29 prosent av oss refleks. Målet for er 40 prosent. På landeveien er det 46 prosent som bruker refleks. Målet er 60 prosent. Bruker du refleks reduserer du risikoen for å bli påkjørt med 85 prosent.
Statens vegvesen Region sør har gransket alle dødsulykker i vegtrafikken siden 2005. I perioden 2005-2018 har 24 fotgjengere mistet livet i mørkeulykker i Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Ingen av de drepte brukte refleks.
Langt flere fotgjengere blir skadd eller drept i trafikken i høst-/vinterhalvåret enn i vår-/sommerhalvåret. Ulykkestall fra siste ti år viser at 61 prosent av de involverte fotgjengerne blir skadd eller drept om høsten og vinteren, mens de øvrige 39 prosentene blir skadd eller drept på våren/sommeren (2009-2018).
Ulykkesundersøkelsene viser at gatelys ofte gir falsk trygghet. Flere av mørkeulykkene skjer i tettbebygde strøk med gatelys. Fotgjengeroverganger er særlig utsatt.
Ser vi på landet som helhet viser tallene at i nesten 30 prosent av dødsulykkene brukte ikke fotgjengeren refleks:
- 2018: 13 dødsulykker. Seks fotgjengere drept i mørke, fire uten refleks
- 2017: 12 dødsulykker. Syv fotgjengere drept i mørke, fem uten refleks
- 2016: 17 dødsulykker. Syv drept i mørke, fire uten refleks
- 2015: 13 dødsulykker. Fem drept i mørke, tre uten refleks
Det er veldig krevende for en sjåfør å få øye på mørkkledde fotgjengere uten refleks. Med nærlys ser du en gående med refleks på 140 meters avstand. Uten refleks oppdager ikke sjåføren at det er folk i gata før de er 25-30 meter unna. Med nærlys i 50 km/t har sjåføren to sekunder på å oppdage en fotgjenger uten refleks. Med refleks øker tida til ti sekunder.
Ingen førere av motorkjøretøy vil frasi seg sitt ansvar i trafikken, men ved bruk av refleks kan de gående gi førerne en avgjørende mulighet til å overholde sitt ansvar. Fotgjengere kan krysse hvor som helst på vegnettet, og det er derfor ikke alltid like lett å være oppmerksom på dem. Derfor er det en stor fordel å krysse i fotgjengeroverganger der disse finnes.
Folk bør være flinkere til å bruke lyse og fargerike klær for å gjøre seg mer synlige i vintermørket. Det gjelder særlig eldre. Aldersgruppen er særlig utsatt for fotgjengerulykker i mørket. Gå på venstre side av vegen. Da kan de som kommer kjørende dimme for de som faktisk har refleks, beholde fullt lys og lyse opp vegen for de som går i samme retning som den kjørende.
Bruker du ikke refleks i høst- og vintermørket, gambler du med eget og andres liv og helse. Derfor er det så viktig at det brukes refleks og at den brukes riktig. Her er noen viktige refleksråd:
- Refleksen bør plasseres så langt ned mot bakken som mulig
- Bruk to reflekser for å bli sett fra begge sider
- Små barn bør alltid bruke refleksvest når de ferdes ute i trafikken
- Riper og skraper svekker reflekteringen
- Refleksbånd mister sin reflektering ved gjentatt vasking.
- Bruk refleks selv om vegen har gatebelysning
Syklister er minst like utsatt i mørket som fotgjengere. Regelverket stiller krav til hva som skal være på plass på sykkelen.
- Ved sykling i mørke eller skumring skal det foran på sykkelen være lykt med fast gult eller hvitt lys og/eller flerfunksjonslykt som gir blinkende eller fast hvitt lys. Bak skal sykkelen ha lykt med fast eller blinkende rødt lys. Dette gjelder ved sykling på «alminnelig beferdet» veg eller område
- Lyktene skal kunne ses tydelig i en avstand på 300 meter. Lykt som gir blinkende lys skal blinke med minst 120 blink per minutt
- Lyktene skal være festet på sykkelen
- Det skal være rød refleks bak
- På begge sidene av pedalene skal det være hvit eller gul refleks. Dersom sykkelen har klikkpedaler hvorpå det ikke kan monteres refleks, skal sykkelen ha refleks på pedalarmene
- Refleksene skal være av godkjent type. En må i utgangspunktet gå ut fra at det som selges som «sykkellykt» er i tråd med kravene.
Lars Helge Rasch
Kommunikasjonssjef, Statens vegvesen Region sør
