Årets hovedtalere på nasjonaldagen snakket om inkludering, mobbing og utenforskap.
– I fjor var jeg med 10. klasse til Polen. Det er ikke lett å forberede seg på noe slikt. Det sterkeste jeg opplevde var da elevene ville minnes og markere de fra Birkenes som ble holdt fanget under krigen. Noen av elevene mistet også sine besteforeldre, sier Caroline Mollestad Jerdal.
Hun utgjør den voksne delen av duoen som utgjør årets hovedtale på 17. mai. Jerdal mener det er viktig å ikke glemme fortida. Spesielt advarer hun mot hva som kan skje dersom de som vil bestemme over andre skriker høyest, og får tvunget sin mening gjennom.
– Det finnes alltid noen som vil bestemme. Og ofte er de høylytte. Det bør vi alle tenke gjennom, enten det er på arbeidsplassen, på fritida eller andre steder slikt skjer, sier hun.
Hovedtalens ungdommelige alibi er 12 år gamle Puyan Farzian. Han har selv fått ekle kommentarer fra andre. Kommentarer som er ment til å rakke ned på andre mennesker.
– Ja, dessverre har også jeg fått noen kommentarer. Blant annet på at jeg er lav. Men i dag har jeg med meg en bruskasse jeg kan stå på, sier Puyan.
Fra bruskassa taler han klart og tydelig. Om materielle ting, om utenforskap, og at vi må ta mer hensyn til de som er rundt oss.
– Det er viktig å bry seg om andre, og det er det nasjonaldagen handler om, det at vi hører til i en større enhet. Vi må være snille med hverandre, og ikke stenge andre ute, sier han.
