Familien fra Birkeland dro på ferie med mening til Peru.
Vi dro forventningsfulle og spente fra Birkeland til Arequuipa i begynnelsen av mars. Vi, det er Mari, Paul og Martin (15). Ingen av oss hadde vært i Sør-Amerika før, og spanskferdighetene var meget begrenset.
Det første som møtte oss på flyplassen i Arequipa var en stor plakat «Bienvenidos a la familia Reiersen Jensen» og to smilende peruanere. Disse tre ble vi godt kjent med i løpet av oppholdet. Det var rektor Sandra og pastor Oswaldo. De kjørte oss strake veien til leiligheten vår, og her ventet hushjelpen vår med nyvasket leilighet, oppredde senger og varm grønnsakssuppe. En fantastisk velkomst!
Morgenen etter ble vi hentet av Oswaldo, som kjørte oss opp til skolen El Mirador. Da vi kom inn skoleporten, ble vi igjen overveldet av velkomsten. Den samme plakaten møtte oss, men da med hele kollegiet som sang velkomstsang for oss. Den varmen og vennligheten vi møtte disse to dagene, fulgte oss gjennom hele oppholdet! Mye kan kommuniseres gjennom smil og kroppsspråk, fikk vi erfare!
Etter hvert ble det «hverdag». Vi endte opp med å bruke samme taxisjåfør til og fra skolen gjennom hele oppholdet. Paul het han og var sønn av Leonor, hushjelpen. Han ble en god venn, tross våre dårlige spanskkunnskaper.
På skolen ble vi møtt av hjertelige og tillitsfulle barn fra tre til tolv år. Skolen er fysisk delt i barnehage (iniscal) og barneskole (primaria). Paul og Martin jobbet i barnehagen, og jeg i barneskolen.
Skoledagen for primaria startet med oppstilling klassevis i skolegården. Her fikk elevene et «ord for dagen» fra en av lærerne, litt informasjon, og jevnlig øvde de på prosesjon til nasjonalsangen. Jeg, Mari, var sammen med de andre lærerne dette kvarteret. De var samlet til ord for dagen, bønn, sang og litt informasjon. En flott start på dagen for barn og voksne!
«De har en liten søndagsskole hver morgen», skrev Martin da han skulle fortelle om El Mirador til klassen sin på Birkeland. Etter morgensamlingen marsjerte elevene sammen med læreren til hver sine klasserom, og her fikk de servert en solid frokost. Det kunne for eksempel være varm havresuppe. Med dette i magen, var barna klare for en ny dag med fysisk aktivitet og læring!
Min «arbeidsdag» bestod i å ha engelsktimer, 2 timer hver uke med 1. til 6. klasse. Før vi dro til Peru, bestilte Toril Espegren ett sett med nivådelte engelske småbøker. Bøkene hadde gode illustrasjoner og lydbok fulgte til. Barna fikk kopi av disse, og det var veldig stas. I tillegg lærte barna engelske regler, sanger og noen enkle setninger til samtale.
Paul og Martin hadde også gode arbeidsdager. I samarbeid med lærerne, rektor og andre på skolen, ble de enige om hvordan ei lekehytte kunne se ut. Den skulle være stor, ha tak og gi barna fysisk utfoldelse og utfordringer. Da dette var bestemt, var det «bare» å handle materialer. Dette i seg selv var en stor opplevelse.
I Arequipa fungerer det slik at du kommer med en detaljert arbeidstegning. Ut fra denne kappes alt opp i nøyaktige lengder og tykkelse fra en utvalgt tømmerstokk. Dimensjon og antall skruer og spiker må også bestemmes. Så endringer underveis er ikke enkelt. Av og til manglet Paul skruer, ei sag eller lignende.
For å få tak i dette, kunne det gå med en halv arbeidsdag. Turen til jernvare-bodene var en opplevelse i seg selv, og her var taxisjåfør Paul til stor hjelp. Han hadde god kjennskap til hvor de beste sagene var å oppdrive, eller skruer for den saks skyld.
Paul fikk god hjelp av Martin og andre venner av skolen som var innom. Men de største hjelperne var nok barna selv, i alle fall som trivselshjelpere. Paul har ikke opplevd bedre kolleger! Ei lita jente kunne for eksempel sitte tålmodig sammen med ham og gi ham en og en skrue etter hvert som han trengte, samtidig som hun lurte på når hytta ble ferdig.
Dette spørsmålet ble gjentatt hver dag, og en dag kunne han si: I morgen er hytta ferdig! Og for en fest det ble denne dagen! En stor opplevelse for oss fra Norge og Birkeland. Sang, dans, snorklipping og taler med alle elver, lærere, noen foreldre og ledelse ved skolen.
Denne festen ble avslutningen for vårt opphold. Det å møte barn og voksne som tar imot oss med så mye vennlighet og varme, det gjør inntrykk! Da vi takket for oss, var det ikke med «Adios» (ha det), men «Nos vemos» (vi ses) …
Lørdag 4. august klokka 14.00 skal vi være med på hagebasaren på Rugsland til inntekt for skolen. Da skal vi fortelle mer om oppholdet vårt på El Mirador.
«Nos vemos»!
Mari Reiersen Jensen
