Hadde jeg vært rik på penger hadde huset vårt sett ut som en stor julelysfestning sammen med hele gaten der vi bor.
Lysene, forventningen til barna, julesangene, julepynten, ja til og med marsipangrisen i butikken gjør at jeg fryder meg. Jeg elsker julemåneden.
Julen kan være den beste tiden for mange. For mange er desember og julen også den verste tiden, med savn og sorg. Det kan være vondt å gå en jul i møte uten dem vi elsket, det kan være vondt å se den ene tomme stolen rundt bordet og påminnelsene kan være mange om det som engang var.
Men midt oppi alt kan julefreden komme og fylle vårt hjerte med fred og med visshet om at vi møtes igjen.
Jeg har noen gode barndomsminner fra julehøytiden. Vi kjørte langt i bil for å feire julen, og jeg kunne kjenne på spenningen og alle forventingene en liten gutt kan ha til julen. Andre ganger var høytiden dessverre preget av alkohol og vold, noe som mange ganger ble både vondt og vanskelig.
Som voksen ville jeg ikke at mine barn noen gang skulle oppleve julen slik, så vi lagde våre egne gode juletradisjoner hvor julefreden alltid var i sentrum. Vi var takknemlige med det vi hadde, og med hvor vi var i livet.
Vi hadde fått selveste julefreden på innsiden i våre liv og hjerter, for det er der alt starter.
Julefreden. Ja, hva snakker jeg om når jeg snakker om julefreden? Den kan du finne om du sitter helt alene eller om du er mitt i kaos av mennesker. Gaven er oss gitt. Freden er kommet til jord. Denne freden kan vi få lov til å ta imot, vi kan få lov til å la denne freden fylle våre hjerter.
Jeg elsker julelysene, nissene i butikkvinduene, alle julefilmene på fjernsyn, julekrybbene, Davidstjernen, juleevangeliet, juletrærne som er over alt, og juletiden. Jeg elsker alt dette fordi jeg har fått se og fått skape noe nytt, med julefreden i sentrum.
For to tusen år siden ble et barn født. Et barn som var en gave til alle mennesker. Engelen på marken fortalte om en glede for alt folket. En HIMMELSK HÆR (Guds fredsbevarende styrker) var der. En jomfru hadde født oss en frelser.
En gave er ikke noe som det er automatikk i, den må tas imot for å oppfylle sin hensikt.
Om jeg skal gi en gave til kona mi som jeg elsker, og jeg sier til henne at den gaven ligger hos bestemor og den må hentes der, og hun aldri går for å hente den, er gaven kraftløs.
Gaven er der fremdeles, den er gitt og den virker, og det er ikke noe galt med selve gaven, men man må ta den imot.
Dette er juleevangeliet: Frelse, glede og fred for alt folket, til jordens ender. Som skriften sier: Se, jeg forkynner dere en stor glede som skal bli hele folket til del. For i dag er det født dere en Frelser i Davids by, Han er Kristus, Herren (Luk 2:10).
Kjærlighetens budskap roper til oss denne julen. Gaven over alle gaver er oss gitt. Denne gaven kan også hjelpe deg å skape noe nytt. Hjelpe deg ut av sorg og motløshet. Jeg har fått denne freden og ønsker at alle andre også skal finne denne Julefreden. For Jesus er ikke lenger et barn i en krybbe, men en Frelser, en venn, en som bringer fred i jordsmonnet i ditt hjerte.
Må du som leser dette ha en overmåte velsignet juletid. Må julefreden fylle ditt hjerte for alle tider og være deg til trøst og oppmuntring.
Roger Nygård
Pastor, Filadelfia Birkeland
