Vekker gammel tradisjon

REDAKTØR: Hans Ivar Stordal står som medansvarlig for et av årets julehefter.

Litterært julehefte med redaktør fra Birkeland.

Ifølge Haakon W. Isachsen har juleheftene sine røtter i norsk nøkternhet og fattigdom.  Men prisen for hundre år siden minner ikke akkurat om det. Et eksemplar av «Knold og Tot og den store bukken» som kom ut i 1918 kostet 90 øre.  Det tilsvarte to brutto timelønner for en vanlig industriarbeider.  Med dagens timelønn kan leseren selv regne ut prisen.

De første juleheftene kom allerede tidlig på 1800-tallet, og siden har det vært et årvisst fenomen. Like sikkert som julemarsipan og julebrus dukker de opp i butikkhyllene i desember, og man behøver ikke lete lenge for å finne både Finnbeck og Fia, Pondus og Blondie.

Nasjonsbygging

De mere litterære juleheftene har til dels forsvunnet fra markedet.  I begynnelsen av 1900-tallet hadde de stor betydning for generell dannelse og nasjonsbygging, og alle de store norske forfatterne skrev i julehefter. Mikkjel Fønhus har skrevet i mer enn 200 julehefter, og han var alltid hyggelig lesing. Juleheftene ble også benyttet til å formidle kunst, og det var flere kunstforlag som utga egne julehefter med påkostet papir og bilder av kjente malere.  De (maleriene) kunne nappes ut, rammes inn og henges på veggen.

Misjonsorganisasjonenes julehefter er en historie for seg.  Disse organisasjonene hadde jo et salgsapparat klart. De mange tusen bedehus og kvinneforeninger ble brukt, og det ble inntekter til både lokal-, nasjonal- og verdensvid misjon.  Men det kunne nok bli litt pest og plage i de mange små bygder. De fleste organisasjoner var representert med foreninger på de forskjellige småsteder.  Problemet var da at det stort sett var de samme personene som var medlemmer i alle foreninger – og da ble det mange julehefter å selge i et begrenset marked.

Litterært julehefte

Nå er det ikke så mange igjen av disse misjonsjuleheftene.  Men avisen Vårt Land og Egmont forlag har gått sammen om å lage et prakteksemplar.  Og mye av årets prakteksemplar har fått sitt innhold planlagt på Birkeland.

Hans Ivar Stordal, som for øvrig har kontorfellesskap med Birkenesavisa, fikk i stand et samarbeid mellom Vårt Land og Egmont, og dermed er et litterært julehefte med kristelige røtter igjen oppstått.

– Det er en påkostet utgave hvor det ikke er spart på noe.  Det er ment å kunne være en julepresang som man ikke gjør seg ferdig med på julekvelden.  Vi har prøvd å få en blanding av fine bilder, illustrasjoner og interessant lesning både for barn og voksne. Tittelen «Hellig jul» forteller også at julebudskapet står sentralt, sier Stordal.

Gode tilbakemeldinger

Han er en av redaktørene for årets påkostede julehefte, og sier at det ikke er noe problem å samarbeide med folk ellers i landet, så sant internett fungerer – og det gjør det jo av og til.  Stordal legger vekt på den tradisjon man står i.

– Vi prøver å forholde oss til tradisjonen ved å se bakover – julehefter står i en to hundre år gammel tradisjon. Men det forhindrer oss ikke i å være dagsaktuelle og fremtidsrettet.  Så langt har vi fått mange gode tilbakemeldinger og folk ser ut til å ta godt imot årets utgave, sier Stordal.