Odd Pettersen har vært med på overgangen fra lokalt til regionalt brannvesen.
– I tidligere tider måtte vi sloss for å få nødvendig utstyr til brannvesenet. Vi måtte konkurrere med både med helsesektoren og skolesektoren om å få plass i budsjettene, og den konkurransen hadde vi nok en lei tendens til å tape, selv om det til tider kunne være vanskelig å få start på den eldste brannbilen, sier utrykningsleder Odd Pettersen i KBR.
Han kom til Birkenes som feier i 1996, og har opplevd overgangen fra lokalt- til regionalt brannvesen. Pettersen mener forskjellen er stor.
– Her er det virkelig et før, og etter. Nå har vi mange personer å spille på hvis det skjer noe, og vi har himla grei tilgang på utstyr. Dessuten har vi tilgang på topp kompetanse både på brann, redning og tilsyn, og vi er ikke sårbare når det gjelder sykdom, permisjoner og vakanser, sier han.
– Men det er vel litt langt fra brannstasjonen i Kristiansand til Birkenes, dersom det skulle skje noe?
– Det er fremdeles beredskap i hver av de seks kommunene. I Birkenes er det alltid folk i beredskap, og det skal ta oss ti minutter fra det går alarm på sykehjemmet til vi er på plass. Og så kan vi kalle på forsterkninger fra Lillesand, Vennesla eller Kristiansand, dersom det skulle være behov for det, sier Pettersen.
Det lokale mannskapet er nok gode på å slukke brann, men ved trafikkulykker, drukningsulykker, og uhell hvor kjemikalier er innblandet, er det godt å kunne få assistanse utenfra.
– Nå slipper vi å betale ekstra for det, for nå tilhører vi samme brannvesen. I tidligere tider var det slik at nabokommuner, som ble innkalt til å hjelpe til ved en stor skogbrann, sendte regning for innsatsen. Det kunne være nok til å velte et ellers stramt kommunebudsjett, men nå betaler en sum per år – og ferdig med det, sier Pettersen.
Les hele saken om KBR i Birkenesavisa på papir!
